La oss derfor gå videre mot fullkommenhet, og forlate de grunnleggende læresetningene om Kristus; ikke legge igjen grunnlaget med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,

læren om dåp, håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom.

Og dette vil vi gjøre, hvis Gud tillater.

For det er umulig for dem som en gang ble opplyst, og som har fått smake den himmelske gave, og blitt delaktige i Den Hellige Ånd,

og har smakt Guds gode ord og kreftene fra den kommende verden,

hvis de faller fra, å fornye dem igjen til omvendelse, siden de på ny korsfester Guds Sønn for seg selv og gjør ham til spott.

For jorden som drikker inn regnet som ofte kommer over den, og bærer markens vekster som passer for dem som dyrker den, mottar velsignelse fra Gud.

Men den som bærer torner og tistler, blir forkastet og er nær en forbannelse; dens endelikt er å brennes.

Men dere, kjære venner, er vi overbevist om bedre ting for, ting som følger med frelsen, selv om vi taler slik.

For Gud er ikke urettferdig, så han glemmer deres arbeid og kjærlighetsgjerninger, som dere har vist mot hans navn ved å tjene de hellige, og fortsatt tjener.

Og vi ønsker at enhver av dere viser samme iver for full visshet om håpet til slutt.

For at dere ikke skal være late, men etterfølge dem som gjennom tro og tålmodighet arver løftene.

For da Gud ga sitt løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,

og sa: Sannelig vil jeg velsigne deg, og sannelig vil jeg mangfoldiggjøre deg.

Og slik, etter at han tålmodig hadde ventet, oppnådde han løftet.

For mennesker sverger sannelig ved noe større, og en ed for bekreftelse er for dem en slutt på all tvist.

På dette viset ønsket Gud, på en enda mer overbevisende måte, å vise løftets arvinger ugjendriveligheten av sin plan, og bekreftet det med en ed,

for at vi ved to ugjendrivelige ting, som gjør det umulig for Gud å lyve, kunne ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt for å holde fast ved håpet som er satt foran oss.

Dette håpet har vi som et anker for sjelen, sikkert og fast, som går innenfor forhenget,

dit hvor forløperen har gått inn for oss, nemlig Jesus, som er blitt øversteprest for alltid etter Melkisedeks orden.