For denne Melkisedek var konge av Salem, prest for Den høyeste Gud. Han møtte Abraham da han vendte tilbake etter å ha beseiret kongene, og han velsignet ham.

Abraham ga ham også tiende av alt. For det første er hans navn tolket som Rettferdighetens konge, og deretter også Fredens konge, siden han er konge av Salem.

Han var uten far, uten mor og uten slekt, og hadde verken begynnelse på dager eller ende på livet, men er gjort lik Guds Sønn; han forblir prest for alltid.

Tenk nå over hvor stor denne mannen var, som selv patriarken Abraham ga tiende av byttet til.

Og sannelig, de som tilhører Levis sønner, som mottar prestetjenesten, har påbud om å ta tiende av folket i henhold til loven, det vil si av sine brødre, selv om de stammer fra Abraham.

Men han som ikke stammer fra dem, mottok tiende fra Abraham, og velsignet ham som hadde løftene.

Og uten tvil blir den mindre velsignet av den større.

Og her mottar menneskene tiende, de som dør; men der mottar han dem, om hvem det blir vitnet at han lever.

Og på en måte kan man si at Levi, som mottar tiende, også betalte tiende gjennom Abraham.

For han var ennå i sin fars lend da Melkisedek møtte ham.

Hvis derfor fullkommenhet hadde vært mulig gjennom det levittiske presteskap (for under det fikk folket loven), hva behov ville det da vært for en annen prest som skulle oppstå etter Melkisedeks orden, og ikke bli kalt etter Arons orden?

For når presteskapet endres, er det nødvendigvis også en endring av loven.

For han om hvem disse ting blir sagt tilhører en annen stamme, hvor ingen har tjent ved alteret.

For det er tydelig at vår Herre stammer fra Juda, en stamme som Moses ikke nevnte noe om i forbindelse med prestetjeneste.

Og det er enda mer tydelig, for etter Melkisedeks likhet oppstår det en annen prest,

som ikke er blitt prest etter loven om et kjødelig bud, men etter kraften av et evig liv.

For det blir vitnet: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks orden.

For en oppheving av det tidligere bud skjer virkelig på grunn av dets svakhet og unyttighet.

For loven gjorde ingenting fullkomment, men innføringen av et bedre håp gjorde det, for gjennom det nærmer vi oss Gud.

Og i tillegg ble han gjort til prest ikke uten en ed;

De andre prestene ble innviet uten en ed, men denne med en ed av ham som sa til ham: Herren har sverget og vil ikke ombestemme seg, Du er prest til evig tid etter Melkisedeks orden;

Så mye bedre ble Jesus garantien for en bedre pakt.

Og de andre prester fantes det mange av, fordi de ble forhindret fra å fortsette på grunn av døden;

Men denne mannen, fordi han lever for alltid, har et uforanderlig presteskap.

Derfor er han i stand til å frelse fullstendig dem som kommer til Gud gjennom ham, siden han alltid lever for å gå i forbønn for dem.

For en slik yppersteprest var passende for oss: hellig, uskyldig, ubesmittet, skilt fra synderne og opphøyet over himlene;

Som ikke trenger daglig, slik som de andre yppersteprestene, å ofre først for sine egne synder, og deretter for folkets; for dette gjorde han én gang for alle, da han ofret seg selv.

For loven innsetter menn som er mangelfulle som yppersteprester; men ordet av eden, som kom etter loven, innsetter Sønnen, som er fullendt for alltid.