Verse 1
Dette er summen av det vi har talt om: Vi har en slik yppersteprest, som sitter ved høyre hånd av Majestetens trone i himmelen.
Verse 2
En tjener i helligdommen og i det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke mennesket.
Verse 3
For enhver yppersteprest er innsatt for å bære fram gaver og offer, og derfor må også han ha noe å bære fram.
Verse 4
For hvis han var på jorden, ville han ikke ha vært prest, siden det er prester som bærer fram gaver etter loven.
Verse 5
Disse tjener som et bilde og en skygge av de himmelske ting, slik Moses ble advart av Gud da han skulle bygge tabernaklet: "Se til," sa han, "at du gjør alt etter det forbilde som ble vist deg på fjellet."
Verse 6
Men nå har han fått en overlegen tjeneste, ettersom han er mellommann for en bedre pakt, som er bygget på bedre løfter.
Verse 7
For hvis den første pakten hadde vært uten feil, ville det ikke blitt søkt etter en annen.
Verse 8
Men fordi han fant feil hos dem, sier han: "Se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.
Verse 9
Ikke som den pakten jeg gjorde med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å lede dem ut av Egyptens land; for de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
Verse 10
For dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dagene, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter; jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
Verse 11
Og de skal ikke lære hver sin nabo og hver sin bror og si: 'Kjenn Herren,' for alle skal kjenne meg, fra den minste til den største.
Verse 12
For jeg vil være nådig mot deres urettferdighet, og deres synder og overtredelser vil jeg ikke lenger huske.
Verse 13
Når han sier: "En ny pakt," har han dermed gjort den første gammel. Det som blir gammelt og aldres, er nær til å forsvinne.