Verse 1
Hør dette, prester; lytt, Israels hus; gi akt, kongens hus; for dommen er rettet mot dere, fordi dere har vært en snare ved Mispa og et nett strukket ut over Tabor.
Verse 2
De opprørske er ivrige etter å utøse blod, selv om jeg har refset dem alle.
Verse 3
Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg: For nå, Efraim, driver du hor, og Israel er blitt uren.
Verse 4
De vil ikke handle slik at de vender seg til deres Gud; for en ånd av utroskap er midt iblant dem, og de har ikke kjent Herren.
Verse 5
Israels stolthet vitner imot dem; derfor skal Israel og Efraim falle i sin skyld, og Juda skal også falle med dem.
Verse 6
De skal gå med sine flokker og buskap for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
Verse 7
De har vært troløse mot Herren, for de har fått fremmede barn; nå skal en måned fortære dem sammen med deres del.
Verse 8
Blås hornet i Gibea og trompeten i Rama; rop høyt i Bet-aven: etter deg, Benjamin.
Verse 9
Efraim skal bli ødelagt på straffens dag; blant Israels stammer har jeg åpenbart det som skal skje.
Verse 10
Judas ledere er som de som flytter grensesteiner; derfor vil jeg slå min vrede ut over dem som vann.
Verse 11
Efraim er undertrykt og knust i dommen, fordi han villig fulgte falske bud.
Verse 12
Derfor vil jeg være som møll for Efraim, og som råte for Judas hus.
Verse 13
Da Efraim så sin sykdom og Juda sin sår, gikk Efraim til Assyreren og sendte bud til kong Jareb; men han kunne ikke helbrede dere eller kurere deres sår.
Verse 14
For jeg vil være som en løve for Efraim, som en ung løve for Judas hus; jeg, ja, jeg vil rive i stykker og fare bort, jeg vil ta bort, og ingen skal redde ham.
Verse 15
Jeg vil gå bort og vende tilbake til mitt sted, til de erkjenner sin skyld og søker mitt åsyn; i sin nød vil de tidlig lete etter meg.