Verse 1
Dette er synet til Jesaja, sønn av Amos, angående Juda og Jerusalem, i dagene til Ussia, Jotam, Akas, og Hiskia, kongene av Juda.
Verse 2
Hør, dere himler, og lytt, du jord! For Herren har talt: Jeg har oppdratt barn og gitt dem vekst, men de har gjort opprør mot meg.
Verse 3
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Verse 4
Ve deg, syndige nasjon, et folk full av ondskap, et avkom av ugjerningsmenn, barn som er ødeleggere! De har forlatt Herren, de har gjort Israels Hellige vred, de har vendt seg bakover.
Verse 5
Hvorfor skulle dere bli slått enda mer? Dere vil gjøre opprør mer og mer. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Verse 6
Fra fotsåle til hode er det intet helt; bare sår, blåmerker, og verkende skader: De er ikke lukket, ikke forbundet, og ikke myknet med salve.
Verse 7
Landet deres ligger øde, byene deres er brent med ild; deres jord blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, og det er øde som omveltede av fremmede.
Verse 8
Og Sions datter er tilbake som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkmark, som en beleiret by.
Verse 9
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt oss ha en liten rest, ville vi vært som Sodoma, og blitt lik Gomorra.
Verse 10
Hør Herrens ord, dere Sodomas herskere! Lytt til vår Guds lov, dere Gomorras folk!
Verse 11
Hva skal jeg med mengden av deres offer? sier Herren: Jeg er mett på brennoffer av værer og fett av melkefedet fe; jeg har ingen glede i blodet av okser, lam eller bukker.
Verse 12
Når dere kommer for å vise dere for meg, hvem har krevet dette av dere, å trå mine forgårder?
Verse 13
Bring ikke flere meningsløse offergaver; røkelse er en vederstyggelighet for meg; nymånedager og sabbater, å kalle sammen forsamlinger - jeg tolererer ikke det, det er urett, selv den høytidelige samlingen.
Verse 14
Deres nymånedager og deres fastsatte fester hater min sjel; de er en byrde for meg; jeg er trett av å bære dem.
Verse 15
Når dere brer ut hendene deres, vil jeg skjule mine øyne for dere. Ja, når dere ber mange bønner, vil jeg ikke høre: deres hender er fulle av blod.
Verse 16
Vask dere, gjør dere rene; få bort den onde gjerningen fra mine øyne; slutt å gjøre ondt;
Verse 17
Lær å gjøre godt; søk rettferdighet, hjelp de undertrykte, forsvare den farløse, ta saken for enken.
Verse 18
Kom nå, la oss tale sammen, sier Herren: Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli som ull.
Verse 19
Hvis dere er villige og lydige, skal dere spise landets gode frukter;
Verse 20
Men hvis dere nekter og gjør opprør, skal dere bli fortært med sverdet, for Herrens munn har talt.
Verse 21
Hvordan er den trofaste byen blitt en skjøge! Den var full av rett, rettferdighet bodde der, men nå, mordere.
Verse 22
Sølvet ditt har blitt til avfall, vinen din er blandet med vann.
Verse 23
Dine fyrster er opprørere og kamerater med tyver: alle elsker bestikkelser og jager etter belønninger, de dømmer ikke den farløse, og enkens sak kommer ikke fram til dem.
Verse 24
Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Å, jeg vil lette meg fra mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
Verse 25
Jeg vil vende min hånd mot deg, rense bort ditt avfall fullstendig, og fjerne alt ditt bly.
Verse 26
Jeg vil gjenopprette dine dommere som i begynnelsen, og dine rådgivere som i starten; deretter skal du kalles Rettferdighetens by, den trofaste byen.
Verse 27
Sion skal bli forløst med rettferdighet, og de omvendte med rettskaffenhet.
Verse 28
De som gjør opprør og synder skal bli ødelagt sammen, og de som forlater Herren skal bli fortært.
Verse 29
For de skal skamme seg over eikene som dere har begjært, og dere skal bli ydmyket for hagene som dere har valgt.
Verse 30
For dere skal bli som en eik med visnende blad, og som en hage uten vann.
Verse 31
Den sterke skal bli som spinnmateriale, og hans verk som en gnist; de skal begge brenne sammen, og ingen skal slokke dem.