For Herren vil ha barmhjertighet med Jakob, og vil igjen velge Israel og gi dem deres eget land. Fremmede skal slutte seg til dem, og de skal holde seg til Jakobs hus.

Folket skal ta dem og bringe dem til deres sted. Israels hus skal eie dem som tjenere og tjenestepiker i Herrens land, og de skal ta til fange de som en gang tok dem til fange, og de skal herske over sine undertrykkere.

Den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, din frykt, og fra det harde slaveriet du ble satt til å tjene,

skal du si følgende ord mot Babylons konge: Hvordan er undertrykkeren opphørt! Den gylne byen er opphørt!

Herren har brutt de ondes stav og herskernes septer.

Han som slo folket i vrede med uopphørlige slag, han som hersket over nasjonene med vrede, forfølges nå selv, og ingen hindrer det.

Hele jorden har fått hvile og ro; de bryter ut i sang.

Ja, selv grantrærne gleder seg over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du er lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.

Dødsriket nedenfor beveger seg for å møte deg ved din ankomst; det vekker de døde for deg, til og med alle jordens mektige. Det har reist opp fra tronen alle nasjonenes konger.

De skal alle tale og si til deg: Er du også blitt svak som vi? Har du blitt som oss?

Din prakt er tatt ned til graven, og lyden av dine harper. Ormen er bredt ut under deg, og markene dekker deg.

Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, du som svekket nasjonene!

For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på møtets berg, på de ytterste sidene av nord.

Jeg vil stige opp over skyenes høyder; jeg vil være lik den Høyeste.

Men du skal bli ført ned til dødsriket, til gravens dybder.

De som ser deg, skal stirrer nøye på deg og si: Er dette mannen som fikk jorden til å beve, som rystet kongerikene?

Som gjorde verden til en ørken, ødela dens byer, som ikke åpnet døren til sine fanger?

Alle nasjonenes konger, alle som en, ligger i herlighet, hver i sitt eget hus.

Men du er kastet ut av din grav som en foraktet gren, kledd som de drepte, gjennomboret med sverd, som går ned til stenene i graven; som et lik tråkket under fot.

Du skal ikke bli forenet med dem i grav, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Ondes avkom skal aldri bli kjent.

Forbered slakt for hans barn på grunn av deres fedres synder, slik at de ikke reiser seg, ikke oppnår landet, eller fyller jordens overflate med byer.

For jeg vil reise meg mot dem, sier Herren, hærskarenes Gud, og avskjære fra Babylon navn og etterkommere, sier Herren.

Jeg vil også gjøre det til et sted for hegrer, og til vannpytter, og jeg vil feie det med ødeleggelsens kost, sier Herren, hærskarenes Gud.

Herren, hærskarenes Gud, har sverget og sagt: Som jeg har tenkt, slik skal det skje, og som jeg har bestemt, slik skal det stå fast:

Jeg vil knuse assyreren i mitt land, og på mine fjell vil jeg tråkke ham under fot; da skal hans åk bli tatt av dem, og hans byrde skal falle av deres skuldre.

Dette er planen som er bestemt for hele jorden, og dette er hånden som er utstrakt over alle nasjonene.

For Herren, hærskarenes Gud, har bestemt, og hvem kan omstøte det? Hans hånd er utstrakt, og hvem kan avvise den?

I året da kong Akas døde, var denne byrden.

Gled deg ikke, hele Filistia, fordi han som slo deg er slått ned; for fra slangen skal det komme en basilisk, og dens frukt skal være en flygende, flammende slange.

De førstefødte av de fattige skal få mat, og de trengende skal hvile i trygghet; men jeg vil drepe din rot med sult, og han skal utslette dine gjenværende.

Hyl, port; skrik, by; du, hele Filistia, er oppløst; for det skal komme en røk fra nord, og ingen skal være alene med sine oppgaver.

Hva skal man da svare nasjonens sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og hans folks fattige skal stole på den.