Verse 1
På den dagen skal denne sangen synges i Juda land: Vi har en sterk by; Gud vil gi frelse til murer og voller.
Verse 2
Åpne portene, så den rettferdige nasjon som holder fast på sannheten kan komme inn.
Verse 3
Du vil holde ham i fullkommen fred, den som har et sinn som er fokusert på deg, fordi han stoler på deg.
Verse 4
Stol på HERREN for alltid, for i HERREN, JEHOVA, er evig styrke.
Verse 5
For han senker dem som bor høyt oppe; den stolte byen, han legger den lavt; helt ned til bakken, han bringer den i støvet.
Verse 6
Føttene skal tråkke den ned, selv de fattiges føtter og de nødlidendes steg.
Verse 7
De rettferdiges vei er rettlinjet: du, du som er rettferdig, veier de rettferdiges sti.
Verse 8
Ja, på dine dommers vei, HERRE, har vi ventet på deg; vårt sjels begjær er etter ditt navn og minnet om deg.
Verse 9
Med min sjel har jeg begjært deg om natten; ja, med min ånd innen i meg vil jeg søke deg tidlig: for når dine dommer er på jorden, lærer verdens innbyggere rettferdighet.
Verse 10
La nåde bli vist mot de gudløse, men de vil ikke lære rettferdighet: i rettferdighetens land skal han handle urettferdig og ikke betrakte HERRENS majestet.
Verse 11
HERRE, når din hånd er løftet, vil de ikke se; men de skal se og skamme seg over sitt misunnelse mot folket; ja, dine fienders ild skal fortære dem.
Verse 12
HERRE, du skal gi oss fred, for du har også utført alt vårt arbeid for oss.
Verse 13
HERRE, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss, men vi vil bare nevne ditt navn.
Verse 14
De er døde, de skal ikke leve; de er døde, de skal ikke stå opp: derfor har du gjestet og ødelagt dem og fått alle deres minner til å forsvinne.
Verse 15
Du har økt nasjonen, HERRE, du har økt nasjonen: du er blitt herliggjort; du har strukket det bort til alle jordens ender.
Verse 16
HERRE, i trengsel har de besøkt deg, de utøste en bønn da din tukt var over dem.
Verse 17
Som en kvinne med barn, som nærmer seg sin fødselstid, er i smerte og skriker ut i sine plager, slik har vi vært for dine øyne, HERRE.
Verse 18
Vi har vært med barn, vi har hatt smerter, vi har som om født vind; vi har ikke brakt noen frelse på jorden, og jordens innbyggere har ikke falt.
Verse 19
Dine døde skal leve, sammen med min døde kropp skal de stå opp. Våkn opp og syng, dere som bor i støvet: for din dugg er som urters dugg, og jorden skal kaste ut de døde.
Verse 20
Kom, mitt folk, gå inn i dine kamre og lukk dine dører rundt deg; gjem deg for en liten stund, inntil harme går over.
Verse 21
For se, HERREN kommer ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres synd: jorden skal også avsløre sitt blod, og skal ikke mer dekke sine drepte.