Det skjedde i det fjortende året av kong Hiskia at Sankerib, kongen av Assyria, kom opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

Kongen av Assyria sendte Rabshake fra Lakisj til Jerusalem til kong Hiskia med en stor hær. Han stilte seg ved vannledningen til den øvre dammen ved veien til fullerens mark.

Da kom Eliakim, Hilkias sønn, som var over både huset og rikdommene, og Skriveren Sjebna, og Joah, sønn av Asaf, kronikøren, ut til ham.

Rabshake sa til dem: «Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er den tilliten du setter lit til?

Du sier, men det er bare tomme ord, at du har råd og styrke for krig: hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?

Se, du stoler på denne knekte rørstangen, på Egypt, som vil gå inn i hånden på den som lener seg til den og rive den opp: Farao, kongen av Egypt, er slik for alle som stoler på ham.

Men hvis du sier til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' er det ikke ham hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem, 'Dere skal tilbe foran dette alteret?'

Gjør nå et veddemål med min herre, kongen av Assyria: jeg skal gi deg to tusen hester, om du kan sette ryttere på dem.

Hvordan vil du da slå tilbake en eneste kaptein av den minste av min mesters tjenere, og stole på Egypt for vogner og hestefolk?

Har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.

Eliakim, Sjebna og Joah sa da til Rabshake: «Tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og tal ikke til oss på jødenes språk slik at folket som er på muren hører det.»

Men Rabshake sa: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til folket som sitter på muren, som vil spise sitt eget møkk og drikke sin egen urin med dere?»

Så sto Rabshake og ropte med høy røst på jødenes språk og sa: «Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria.

Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke redde dere.

Ikke la Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil sikkert redde oss. Denne byen vil ikke bli overgitt i hendene på kongen av Assyria.

Lytt ikke til Hiskia. For så sier kongen av Assyria: Gjør en avtale med meg og kom ut til meg. Så skal dere spise fra hver manns vintre, og hver mann sitt fikentre, og drikke fra hver manns egen brønn,

inntil jeg kommer og tar dere til et land likt deres eget land, et land av korn og vin, et land med brød og vingårder.

Vokt dere for at ikke Hiskia får overtalt dere, og sier: Herren vil befri oss. Har noen av nasjonenes guder frelst sitt land ut av kongens av Assyria hånd?

Hvor er gudene fra Hamat og Arpad? Hvor er gudene fra Sefarvaim? Har de frelst Samaria ut av min hånd?

Hvem blant alle disse lands guder har frelst landet sitt ut av min hånd, at Herren skulle frelse Jerusalem ut av min hånd?

Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.

Da kom Eliakim, Hilkias sønn, som var over husholdningen, og Sjebna, skrivaren, og Joah, Asafs sønn, kronikøren, til Hiskia med sine klær flerret, og fortalte ham ordene til Rabshake.