Verse 1
Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie, og gikk inn i Herrens hus.
Verse 2
Han sendte Eliakim, som var over husholdet, og Sebna, skriveren, og de eldste blant prestene, også de i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amos' sønn.
Verse 3
De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dag er en dag med nød, tukt og spott. Barna er kommet til fødsel, men det er ikke styrke til å føde dem.»
Verse 4
Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene som Rabsake, som Assyrias konge har sendt for å håne den levende Gud, har sagt, og straffe ordene han har hørt. Så løft din bønn for den rest som er igjen.
Verse 5
Så kom Hiskias tjenere til Jesaja.
Verse 6
Og Jesaja sa til dem: «Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.»
Verse 7
«Se, jeg vil sende en ånd over ham, så han hører et rykte og vender tilbake til sitt eget land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt eget land.»
Verse 8
Så vendte Rabsake tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Libna; for han hadde hørt at han var dratt bort fra Lakis.
Verse 9
Og han hørte si om Tirhaka, Ethiopias konge: «Han er kommet ut for å kjempe mot deg.» Da han hørte dette, sendte han bud til Hiskia og sa:
Verse 10
«Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke gis i hendene til Assyrias konge.»
Verse 11
«Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene ved å ødelegge dem fullstendig; og skulle du bli reddet?»
Verse 12
«Har gudenes nasjoner frelst dem som mine fedre har ødelagt, som Gozan, Haran, Resef og Edens barn som var i Telassar?»
Verse 13
«Hvor er Hamats konge, Arpads konge, og kongene av byen Sefarvaim, Hena og Iva?»
Verse 14
Hiskia tok brevet fra sendebudene, leste det, og gikk opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens ansikt.
Verse 15
Og Hiskia ba til Herren, og sa:
Verse 16
«Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du er Gud, du alene, av alle jordens riker; du har skapt himmelen og jorden.»
Verse 17
«Bøy ditt øre, Herre, og hør; åpne dine øyne, Herre, og se; hør alle ordene til Sankerib, som har sendt ham for å håne den levende Gud.»
Verse 18
«Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt alle nasjonene og deres land.»
Verse 19
«De har kastet deres guder i ilden, for de var ingen guder, men et verk av menneskehender, tre og stein; derfor har de ødelagt dem.»
Verse 20
«Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker skal vite at du alene er Herren.»
Verse 21
Da sendte Jesaja, Amos' sønn, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud, om det du har bedt til meg mot Sankerib, Assyrias konge.»
Verse 22
«Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun ler deg i ansiktet; Jerusalems datter rister på hodet mot deg.»
Verse 23
«Hvem har du hånt og spottet? Og mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.»
Verse 24
«Ved dine tjenere har du hånt Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, Libanons høyder; jeg har hogget ned dets høye sedertrær og dets utvalgte sypresser; jeg har nådd dets ytterste grense, og dens frukthage.»
Verse 25
«Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med foten min har jeg tørket opp alle vannløp i beleirede steder.»
Verse 26
«Har du ikke hørt lenge siden hvordan jeg har gjort det, og fra gamle dager hvordan jeg har dannet det? Nå har jeg ført det til å skje, for å gjøre befestede byer til steinhauger som ligger i ruiner.»
Verse 27
«Derfor hadde deres innbyggere liten styrke; de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på hustakene, og som korn svidd før det vokser.»
Verse 28
«Men jeg vet om du bor, går ut og kommer inn, og din raseri mot meg.»
Verse 29
«Fordi ditt raseri mot meg og ditt hovmod er kommet opp til mine ører, vil jeg sette min ring i din nese og mitt tøyler i dine lepper, og jeg vil lede deg tilbake på den veien du kom.»
Verse 30
«Dette skal være et tegn for deg: Dette år skal dere spise det som vokser av seg selv; i det andre året, det som spirer derfra; men i det tredje året skal dere så og høste, plante vinmarker, og spise deres frukt.»
Verse 31
«Og resten av Juda hus som unnslapp, skal slå røtter nedover og bære frukt oppover.»
Verse 32
«For fra Jerusalem skal det komme en rest, og de som unnslapp fra Sions fjell: Dette skal hærskarenes Herres iver utføre.»
Verse 33
«Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke komme foran den med skjold, og ikke kaste en voll mot den.»
Verse 34
«Ved veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.»
Verse 35
«For jeg vil beskytte denne byen, for å redde den for min egen skyld, og for min tjener Davids skyld.»
Verse 36
Da gikk Herrens engel ut og slo i assyrernes leir, et hundre og åttifem tusen menn. Da de stod opp tidlig om morgenen, se, lå alle der som døde kropper.
Verse 37
Så dro Sankerib, Assyrias konge, bort, vendte tilbake og bodde i Ninive.
Verse 38
Og det skjedde mens han tilba i tempelet til sin gud Nisrok, at Adrammelek og Sareser, sønnene hans, slo ham med sverdet, og flyktet inn i Armenias land. Og Esarhaddon, hans sønn, ble konge i hans sted.