På den tiden var Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: Så sier Herren: Sett ditt hus i stand, for du skal dø og ikke leve.

Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.

Han sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvorledes jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et fullkomment hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.

Så kom Herrens ord til Jesaja, og sa:

Gå og si til Hiskia: Dette sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer; se, jeg vil legge femten år til dine levedager.

Og jeg vil utfri deg og denne byen fra kongen av Assyria, og jeg vil beskytte denne byen.

Dette skal være et tegn for deg fra Herren, at Herren vil gjøre dette som han har sagt:

Se, jeg vil flytte tilbake skyggen på Ahas' solur, som har gått ned med solen, ti grader tilbake. Så solen gikk tilbake ti grader på gulvet hvor den hadde gått ned.

Dette er opptegnelsen til Hiskia, Judas konge, da han hadde vært syk og hadde blitt frisk igjen:

Jeg sa: I midten av mine dager må jeg gå til gravens porter; jeg er berøvet resten av mine år.

Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, ja, Herren, i de levendes land; jeg skal ikke lenger se mennesket blant verdens innbyggere.

Min levetid er flyttet bort og tatt fra meg som en hyrdes telt; jeg har rullet sammen mitt liv som en vever; han vil kutte meg av med en svekkende sykdom: fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.

Jeg regnet til morgenen, at han som en løve ville bryte alle mine ben: fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.

Som en trane eller svale klapret jeg; jeg klaget som en due; mine øyne svikter mens jeg ser opp: Herre, jeg er undertrykt; vær min hjelpsmann.

Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og selv har han gjort det: jeg skal gå stille alle mine år i mitt hjertes bitterhet.

Herre, ved disse ting lever mennesker, og i alle disse ting er min ånds liv: du vil gi meg helse og la meg leve.

Se, i fred var jeg i stor bitterhet: men du har i kjærlighet til min sjel frelst den fra fordervelsens grav; du har kastet alle mine synder bak din rygg.

For graven kan ikke prise deg, døden kan ikke feire deg: de som går ned i graven kan ikke håpe på din sannhet.

De levende, de levende, de skal prise deg, som jeg gjør i dag: fedre skal gjøre dine sannheter kjent for barna.

Herren var klar til å frelse meg: derfor vil vi synge mine sanger til strengeinstrumenter alle våre levedager i Herrens hus.

Jesaja hadde sagt: La dem ta en masse fiken og legge som et plaster på byllen, og han skal bli frisk.

Hiskia hadde også spurt: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?