Se, min tjener, som jeg støtter; min utvalgte, i hvem min sjel har velbehag; jeg har lagt min Ånd på ham: han skal bringe rettferdighet til folkeslagene.

Han skal ikke rope eller heve stemmen, heller ikke la sin røst høres på gaten.

En knekket sivstengel skal han ikke bryte, og den rykende veke skal han ikke slukke: han skal bringe rettferdighet til sannheten.

Han skal ikke svikte eller bli motløs før han har satt rett på jorden; og øyene skal vente på hans lov.

Så sier Gud Herren, han som skapte himmelen og strakte den ut; han som bredte ut jorden og det som kommer fra den; han som gir livspust til folket på den, og ånd til dem som vandrer der.

Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet, og vil holde deg i min hånd, og gi deg som en pakt for folket, et lys for folkeslagene;

For å åpne de blindes øyne, for å føre fangene ut av fengselet og de som sitter i mørket, ut av fangehuset.

Jeg er Herren, det er mitt navn, og min ære vil jeg ikke gi til noen annen, heller ikke min pris til utskårne bilder.

Se, de tidligere ting har skjedd, og nye ting forkynner jeg: før de spirer frem, kunngjør jeg dem for dere.

Syng en ny sang for Herren, hans pris fra verdens ende, dere som farer ned til havet og alt som er i det; øyene og deres innbyggere.

La ødemarken og dens byer heve sin røst, landsbyene som Kedar bor i: la de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.

La dem gi ære til Herren og forkynne hans pris på øyene.

Herren drar ut som en mektig mann; han vekker sin nidkjærhet som en stridsmann: han roper, ja, han brøler; han skal seire over sine fiender.

Jeg har lenge holdt meg taus; jeg har vært stille, og avholdt meg: nå vil jeg rope som en kvinne i fødsel; jeg vil ødelegge og sluke på en gang.

Jeg vil gjøre fjell og hauger øde, og tørke ut alle deres urter; jeg vil forvandle elvene til øyer, og tørke ut dammene.

Jeg vil føre de blinde langs en vei de ikke kjenner; jeg vil lede dem på stier de ikke kjenner: jeg vil gjøre mørket til lys foran dem, og de krokete stier rette. Dette vil jeg gjøre for dem, og ikke forlate dem.

De skal vende tilbake og bli dypt skamfulle, de som stoler på utskårne bilder, de som sier til smeltede bilder: Dere er våre guder.

Hør, dere døve; se, dere blinde, så dere kan se.

Hvem er blind, utenom min tjener? eller døv som budbringeren jeg sendte? hvem er blind som han som er fullkommen, og blind som Herrens tjener?

Han ser mange ting, men legger ikke merke til dem; han åpner ørene, men hører ikke.

Herren er veltilfreds for sin rettferdighets skyld; han vil opphøye loven og gjøre den ærefull.

Men dette er et folk som er ranet og plyndret; de er alle fanget i huler, og de er skjult i fangehus: de er blitt til bytte, og ingen redder dem; til plunder, og ingen sier: Gi tilbake.

Hvem blant dere vil lytte til dette? Hvem vil høre og ta vare på det for fremtiden?

Hvem overlot Jakob til plyndring, og Israel til røverne? Er det ikke Herren, han som vi har syndet mot? For de ville ikke vandre på hans veier, heller ikke var de lydige mot hans lov.

Derfor utøste han sin vrede over dem, og hans krigs styrke: det satte dem i brann rundt omkring, men de forstod ikke; og det brente dem, men de la det ikke på hjertet.