Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.

Likevel søker de meg daglig og gleder seg over å få vite mine veier, som et folk som har gjort rettferdighet, og ikke forlatt sin Guds forskrifter. De spør etter rettferdighetens ordninger og fryder seg over å nærme seg Gud.

Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.

Se, dere faster for strid og uenighet, og for å slå med ondskapens knyttneve. Dere skal ikke faste som dere gjør i dag, for at deres røst skal bli hørt i det høye.

Er dette den faste jeg har utvalgt? En dag for en mann å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og spre sekkestrie og aske under seg? Vil du kalle dette en faste og en dag til behag for Herren?

Er ikke dette den faste jeg har utvalgt, å løse ondskapens lenker, å bryte de tunge byrder, og å la de undertrykte gå fri, og at dere bryter hvert åk?

Er det ikke å dele ditt brød med den sultne, og bringe de fattige som er kastet ut i ditt hus? Når du ser den nakne, at du kler ham, og ikke skjuler deg for de av ditt eget kjød?

Da skal ditt lys bryte frem som morgenen, og din helse skal skyte frem raskt, og din rettferdighet skal gå foran deg. Herrens herlighet skal være din bakvakt.

Da skal du kalle, og Herren skal svare; du skal rope, og han skal si: Her er jeg. Hvis du fjerner åket fra blant deg, og holder fingeren borte og taler intet ondt;

Hvis du går inn for den sultne og tilfredsstiller den plagedes sjel, da skal ditt lys stige i mørket, og ditt mørke skal være som middagen.

Og Herren skal lede deg stadig, og tilfredsstille din sjel i tørke, og gi styrke til dine ben. Du skal være som en godt vannet hage, lik en kilde med vann som aldri svikter.

De som hører deg til, skal bygge opp de gamle tomtene; du skal gjenreise mange slekters grunnvoller. Du skal kalles: reparatøren av bruddet, gjenoppretteren av stier å bo i.

Hvis du holder foten borte fra sabbaten, fra å gjøre din glede på min hellige dag, og kaller sabbaten en lyst, Herrens hellige dag, ærefull, og ærer ham ved ikke å følge dine egne veier, eller finne din egen glede, eller tale dine egne ord,

Da skal du glede deg i Herren, og jeg vil føre deg på jordens høyder og la deg nyte din far Jakobs arv, for Herrens munn har talt det.