Hvem er dette som kommer fra Edom, med fargede klær fra Bosra? Denne som er strålende i sitt antrekk, som reiser med stor styrke? Det er jeg som taler i rettferdighet, mektig til å frelse.

Hvorfor er dine klær røde, og dine klær som hos en som tråkker i vinpressen?

Jeg har tråkket vinpressen alene; ingen av folket var med meg: for jeg vil tråkke dem i min vrede, og trampe dem i min harme; deres blod skal sprutes på mine klær, og jeg vil tilsmusse hele mitt antrekk.

For hevnens dag er i mitt hjerte, og året for mine gjenløste er kommet.

Jeg så meg omkring, men det var ingen som hjalp; jeg undret meg over at det ikke var noen som støttet: derfor brakte min egen arm frelse for meg, og min harme opprettholdt meg.

Jeg vil tråkke ned folket i min vrede, gjøre dem beruset i min harme, og jeg vil legge deres styrke ned på jorden.

Jeg vil ihukomme Herrens kjærlighet og Herrens lovprisninger, alt det som Herren har gitt oss, og hans store godhet mot Israels hus, som han har gitt dem etter sin barmhjertighet og etter hans mange kjærlighetshandlinger.

For han sa: Sannelig, de er mitt folk, barn som ikke vil lyve: så ble han deres Frelser.

I all deres nød ble han også rammet, og hans nærværs engel frelste dem: i sin kjærlighet og medfølelse gjenløste han dem; han løftet dem opp og bar dem alle de gamle dager.

Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd: derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.

Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, idet han sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet, med sin hjords hyrde? Hvor er han som ga sin hellige Ånd i ham?

Som førte dem ved Moses' høyre hånd med sin strålende arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?

Som ledet dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, for at de ikke skulle snuble?

Som et dyr går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem hvile: slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn.

Se ned fra himmelen, og betrakt fra din hellighets og herlighets bolig: hvor er din nidkjærhet og din styrke, dine medfølende barmhjertigheter mot meg? Er de holdt tilbake?

Du er visselig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.

Herre, hvorfor har du latt oss gå bort fra dine veier, og forherdet våre hjerter så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, dine stammers arvelodd.

Ditt hellige folk har hatt det bare en kort stund: våre motstandere har tråkket ned din helligdom.

Vi er dine: du regjerte aldri over dem; de ble ikke kalt ved ditt navn.