Å, om du bare ville rive himmelen i stykker og stige ned, så fjellene skal smelte foran ditt ansikt.

Som når en brennende ild får vannet til å koke, for å gjøre ditt navn kjent blant dine fiender, slik at nasjonene skal skjelve foran ditt ansikt!

Når du gjorde fryktinngytende ting som vi ikke hadde ventet, steg du ned, og fjellene smeltet foran ditt ansikt.

Fra verdens begynnelse har ingen hørt eller oppfattet med øret, ingen øyne har sett, Gud, bortsett fra deg, hva du har forberedt for dem som venter på deg.

Du møter dem som gleder seg og gjør rettferdighet, de som husker deg på dine veier. Se, du var vred, for vi har syndet; på dem er evighet, og vi skal bli frelst.

Men vi er alle som noe urent, og all vår rettferdighet er som skitne filler; vi visner alle som blader, og våre misgjerninger, som vinden, har tatt oss bort.

Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.

Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er pottemakeren; vi er alle dine henders verk.

Vær ikke veldig vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid; se, vi er alle ditt folk.

Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin.

Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.

Vil du holde deg tilbake for disse tingene, Herre? Vil du tie stille og plage oss veldig?