Mine brødre, bli ikke mange lærere, da vi vet at vi skal få en strengere dom.

For i mange ting forsnakker vi oss alle. Hvis noen ikke forsnakker seg i ord, er han en fullkommen mann, i stand til også å tøyle hele kroppen.

Se, vi legger bissel i hestene så de kan adlyde oss; og vi styrer hele kroppen deres.

Se også på skipene, som selv om de er så store og drives av kraftige vinder, styres de av et svært lite ror, hvor enn styrmannen vil.

På samme måte er tungen et lite lem, men skryter av store ting. Se hvor stor en forbrenning en liten ild kan forårsake!

Og tungen er en ild, en verden av ondskap: slik er tungen blant våre lemmer, den forurenser hele kroppen og setter naturens krets på brann; og den er antent av helvete.

For alle slags dyr og fugler og krypdyr og sjøvesener blir temmet og har vært temmet av mennesket.

Men ingen kan temme tungen; den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift.

Med den velsigner vi Gud, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt i Guds bilde.

Fra samme munn kommer velsignelse og forbannelse. Mine brødre, slik bør det ikke være.

Kommer det både søtt og bittert vann fra samme kilde?

Kan et fikentre, mine brødre, bære olivenbær? Eller en vinstokk, fikener? Slik kan heller ikke en kilde gi både salt vann og rent.

Hvem er en vis mann og fylt med kunnskap blant dere? La ham vise ved en god atferd sine gjerninger med visdommens ydmykhet.

Men hvis dere har bitter misunnelse og egoistiske ambisjoner i hjertene deres, skal dere ikke skryte og ikke lyve mot sannheten.

Denne visdommen kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sensuell, djevelsk.

For hvor det er misunnelse og egoistiske ambisjoner, der er det forvirring og alt mulig ondt.

Men visdommen ovenfra er først ren, deretter fredelig, vennlig, åpen for formaning, full av barmhjertighet og gode frukter, uten partiskhet og uten hykleri.

Og rettferdighetens frukt blir sådd i fred av dem som skaper fred.