Nå hørte Pashur, sønn av Immer, presten som også var overhode blant dem som styrte i Herrens hus, at Jeremia profeterte disse tingene.

Da slo Pashur profeten Jeremia og satte ham i stokken som var i den øvre porten til Benjamin, ved Herrens hus.

Og dagen etter førte Pashur Jeremia ut av stokken. Da sa Jeremia til ham: Herren kaller deg ikke lenger Pashur, men Magor-Missabib.

For slik sier Herren: Se, jeg vil gjøre deg til en redselsfigur for deg selv og alle vennene dine. De skal falle for sine fienders sverd, og du skal se det med egne øyne. Jeg vil gi hele Juda i babylonerkongens hånd, og han skal føre dem til Babylon og drepe dem med sverdet.

Jeg vil også gi hele denne byens rikdom, alt det de strever med, alle de kostbare tingene, og alle juda-kongenes skatter i deres fienders hender, og de skal plyndre dem, ta dem og føre dem til Babylon.

Og du, Pashur, og alle som bor i ditt hus, skal bli ført i fangenskap. Du skal komme til Babylon, og der skal du dø og bli begravd, du og alle vennene dine som du har profetert løgn for.

Å, Herre, du har bedratt meg, og jeg lot meg bedra; du er sterkere enn jeg, og du har overvunnet meg. Jeg er blitt til latter hver dag, alle spotter meg.

For hver gang jeg talte, var det rop om vold og ødeleggelse, fordi Herrens ord daglig har blitt til vanære og spott for meg.

Da sa jeg: Jeg vil ikke mer nevne ham eller tale i hans navn. Men hans ord ble i mitt hjerte som en brennende ild innestengt i mine bein, og jeg var trett av å holde det tilbake og klarte det ikke.

For jeg hørte mange snakke nedsettende om meg, frykt var rundt omkring. 'Anklag,' sier de, 'og vi vil rapportere det.' Alle som var mine venner, ventet på at jeg skulle snuble, og sa: 'Kanskje han vil la seg lure, så vil vi overvinne ham og ta hevn over ham.'

Men Herren er med meg som en mektig kriger. Derfor skal mine forfølgere snuble og ikke overvinne. De skal bli dypt skamfulle, for de lykkes ikke, deres evige vanære skal aldri bli glemt.

Men, Herre over hærskarene, du som prøver de rettferdige og ser både deres hjerter og tanker, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.

Syng for Herren, lovpris Herren, for han har befridd den fattiges sjel fra ugjerningsmennenes hånd.

Forbannet være den dagen jeg ble født; den dagen min mor fødte meg, skal ikke være velsignet.

Forbannet være den mannen som brakte min far de gode nyhetene og sa: 'Du har fått en sønn!' og gjorde ham svært glad.

La den mannen bli som de byene Herren omstyrtet uten anger; la ham høre rop om morgenen og skrik ved middagstid;

Fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor kunne ha vært min grav, og hennes livmor alltid være svanger med meg.

Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se slit og sorg, så mine dager skulle forsvinne i skam?