Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremia angående folkene.

Mot Egypt, mot hæren til farao Neko, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karkemisj, og som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda.

Gjør klar små skjold og store skjold, og gjør dere klare til krig.

Selg hestene klart; reis dere opp, ryttere, og still dere fram med hjelmene; skjerp spydene, og ta på brynjen.

Hvorfor ser jeg dem forskremte og vende tilbake? Og deres sterke menn er slått ned og har flyktet raskt uten å se seg tilbake, for frykt er rundt dem, sier Herren.

La ikke den raske flykte eller den sterke mannen slippe unna; de skal snuble og falle mot nord ved elven Eufrat.

Hvem er det som stiger opp som en flom, hvis vann bølger som elver?

Egypt stiger opp som en flom, og vannet bølger som elver. Og han sier: Jeg vil stige opp og dekke jorden, jeg vil ødelegge byen og dens innbyggere.

Kom fram, dere hester; og ras, dere vogner; og la de mektige mennene komme fram, de etiopiske og libyske som bærer skjold, og de lyderne som håndterer og bøyer buen.

For dette er Herrens, hærskarenes Guds dag, en hevnens dag så han kan hevne seg på sine fiender. Sverdet skal sluke, bli mettet og drukne i deres blod, for Herrens, hærskarenes Guds, offer er i nordlandet ved elven Eufrat.

Gå opp til Gilead og hent balsam, jomfru, datter av Egypt! Forgjeves bruker du mange legemidler, for du skal ikke bli helbredet.

Folkene har hørt om din skam, og ditt skrik har fylt landet, for en mektig mann har snublet mot en annen, og de har falt begge to.

Dette er ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå landet Egypt.

Forkynn i Egypt, og kunngjør i Migdol, kunngjør i Nof og i Tahpanhes: Si: Stå fast og gjør deg klar, for sverdet skal sluke rundt deg.

Hvorfor er dine modige menn slått bort? De klarte seg ikke, fordi Herren drev dem tilbake.

Han fikk mange til å falle, ja, den ene falt over den andre, og de sa: Reis dere, la oss vende tilbake til vårt eget folk og til det landet der vi er født, fra det undertrykkende sverdet.

Der skal de rope: Farao, kongen av Egypt, er bare en støy; han har overskredet den fastsatte tiden.

Så sant jeg lever, sier Kongen, hans navn er hærskarenes Herre: Slik som Tabor er blant fjellene, og som Karmel ved havet, så skal han komme.

Du datter som bor i Egypt, gjør deg rede til å gå i fangenskap, for Nof skal bli en ødemark og øde uten en innbygger.

Egypt er som en meget vakker kvige, men ødeleggelsen kommer; den kommer fra nord.

Også hennes leiesoldater er midt i henne som fete okser, men de har også vendt tilbake og flyktet sammen; de sto ikke imot, fordi dagen for deres ulykke kom over dem, og tiden for deres straff.

Lyden av henne skal gå som en slange, for de skal komme med en hær og dra imot henne med økser, som tømmerhuggere.

De skal hogge ned hennes skog, sier Herren, selv om den ikke kan bli gjennomsøkt, for de er flere enn gresshoppene og uten tall.

Egypts datter skal bli til skamme, hun skal bli overgitt til folket fra nord.

Herrens, hærskarenes Guds ord, Israels Gud, lyder: Se, jeg vil straffe mengden av No, og Farao, og Egypt, med sine guder og sine konger; ja, Farao og alle dem som stoler på ham.

Og jeg vil overgi dem i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på hans tjenere. Men etterpå skal det igjen bli bebodd som i tidligere dager, sier Herren.

Men frykt ikke, min tjener Jakob, og vær ikke redd, Israel, for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne og din slekt fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake, finne ro og trygghet, og ingen skal skremme ham.

Frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, for jeg er med deg. Jeg vil gjøre ende på alle de nasjonene hvor jeg har drevet deg bort, men jeg vil ikke gjøre ende på deg. Jeg skal tukte deg riktig, men jeg vil ikke la deg være helt ustraffet.