Ordet som HERREN talte imot Babylon og mot landet Kaldea gjennom profeten Jeremia.

Forkynn blant folkene og kunngjør, reis opp et banner; kunngjør og skjul det ikke: Si, Babylon er blitt erobret, Bel er blitt til skamme, Merodak er knust; hennes avguder er til skamme, hennes bilder er knust.

For fra nord kommer en nasjon mot henne som skal legge landet øde, og ingen skal bo der: både menneske og dyr skal dra bort.

I de dager og på den tid, sier HERREN, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, vandrende og gråtende: de skal gå og søke HERREN, sin Gud.

De skal spørre etter veien til Sion med sine ansikter vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til HERREN i en evig pakt som aldri skal glemmes.

Mitt folk har vært fortapte sauer: deres hyrder har ført dem på avveier og har vendt dem bort på fjellene: de har gått fra fjell til høyde, de har glemt sitt hvilested.

Alle som fant dem, har fortært dem: og deres motstandere sa: Vi gjør ingen feil, fordi de har syndet mot HERREN, rettferdighetens bolig, ja, HERREN, deres fedres håp.

Gi dere vekk fra Babylon, gå ut av Kaldeas land, og vær som bukkene foran flokken.

For se, jeg setter opp og lar komme mot Babylon en stor forsamling av nasjoner fra det nordlige landet: de skal sette seg i slagorden mot henne; derfra skal hun bli erobret: deres piler skal være som en mektig mesters, ingen skal komme tilbake uten virkning.

Kaldea skal bli til bytte: alle som plyndrer henne, skal bli mettet, sier HERREN.

Fordi dere jublet, fordi dere frydet dere, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som en kalv på gresset og rautet som okser;

Deres mor skal bli dypt skamfull; hun som fødte dere, skal bli vanæret: se, den siste av nasjonene skal bli en ødemark, et tørt land og en ørken.

På grunn av HERRENS vrede skal det ikke være bebodd, men det skal bli helt øde: hver den som går forbi Babylon, skal bli forundret og plystre over alle hennes plager.

Sett dere i slagorden mot Babylon rundt om: alle dere som spenner buen, skyt på henne, spar ingen piler: for hun har syndet mot HERREN.

Rop mot henne rundt om: hun har gitt seg over: hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned: for det er HERRENS hevn: hevn dere på henne; som hun har gjort, gjør slik mot henne.

Skjær av den som sår fra Babylon, og den som bruker skålen i innhøstningstiden: for frykt for det undertrykkende sverdet skal de alle vende tilbake til sitt eget folk, og de skal flykte hver til sitt eget land.

Israel er en spredt flokk; løvene har jaget dem bort: først har kongen av Assyria fortært ham; og til slutt har denne Nebukadnesar, kongen av Babylon, brutt hans bein.

Derfor sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil straffe kongen av Babylon og hans land, slik jeg straffet kongen av Assyria.

Og jeg vil føre Israel tilbake til hans beite, og han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal bli tilfredsstilt på Efraims og Gileads fjell.

I de dager og på den tid, sier HERREN, skal Israels skyld bli lett etter, men det skal ikke være noen; og Judas synder, men de skal ikke finnes: for jeg vil tilgi dem som jeg beværer.

Gå opp mot landet Merataim, ja, imot det, og mot innbyggerne av Pekod: utslett og ødelegg dem fullstendig, sier HERREN, gjør alt jeg har befalt deg.

En lyd av kamp er i landet, og stor ødeleggelse.

Hvordan er jordens hammer blitt avkuttet og knust! Hvordan er Babylon blitt en ruin blant nasjonene!

Jeg har lagt en felle for deg, og du er også fanget, Babylon, uten at du visste det: du er funnet og også grepet, fordi du har stridt mot HERREN.

HERREN har åpnet sitt våpenlager og tatt frem sitt vredes våpen: for dette er en gjerning av Herren Gud, hærskarenes Gud, i Kaldeas land.

Kom mot henne fra det ytterste grenseområde, åpne hennes lager: kast henne opp som hauger, og ødelegg henne fullstendig: la ingenting av henne være tilbake.

Hugg ned alle hennes ungokser; la dem gå til slakt: ve dem! For deres dag er kommet, tiden for deres straff.

Røsten av dem som flykter og slipper unna landet Babylon, for å forkynne i Sion HERRENS hevn, Hans hellige tempels hevn.

Kall sammen bueskyttere mot Babylon: alle dere som spenner buen, slå leir rundt henne; la ingen unnslippe: gjengjeld henne etter hennes gjerning; som hun har gjort, gjør slik mot henne: for hun har vært stolt mot HERREN, Israels Hellige.

Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle hennes krigere skal bli kuttet av på den dagen, sier HERREN.

Se, jeg er imot deg, du stolteste, sier Herren Gud, hærskarenes Gud: for din dag er kommet, tiden for din straff.

Og den stolteste skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp: og jeg vil tenne en ild i hans byer, og den skal fortære alle omkring ham.

Slik sier HERREN, hærskarenes Gud; Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.

Deres forløser er sterk; HERREN, hærskarenes Gud, er hans navn: han skal ivrig føre deres sak, så han kan gi landet ro og forurolige Babylons innbyggere.

Et sverd er over kaldeerne, sier HERREN, og over Babylons innbyggere, og over hennes fyrster, og over hennes vismenn.

Et sverd er over løgnerne; og de skal dømme: et sverd er over hennes mektige menn; og de skal bli skremt.

Et sverd er over deres hester, og over deres vogner, og over hele den blandede folkemengden som er i hennes midte; og de skal bli som kvinner: et sverd er over hennes skatter; og de skal bli røvet.

En tørke er over hennes vann; og de skal tørkes opp: for det er landet av graverte bilder, og de er gale av sine avguder.

Derfor skal ørkendyrene med øyens dyrene bo der, og uglene skal bo der: og det skal aldri mer bli bebodd; det skal ikke boes der fra generasjon til generasjon.

Slik Gud ødela Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, sier HERREN; slik skal ingen mann bo der, og ingen menneskesønn skal bo der.

Se, et folk kommer fra nord, en stor nasjon, og mange konger blir reist opp fra jordens ytterkanter.

De holder bue og lanse: de er grusomme og viser ingen nåde: deres røst brøler som havet, og de rir på hester, alle oppstilt som en mann til kamp mot deg, Babylon datter.

Babylons konge har hørt forkyndelsen om dem, og hans hender er blitt slappe: angst har grepet ham, smertene som en fødende kvinne.

Se, han skal komme opp som en løve fra Jordanflodens hevelser mot den sterke beiteplassen: men jeg vil få dem til å plutselig flykte fra henne: og hvem er en utvalgt mann, som jeg kan sette over henne? for hvem er som meg? og hvem vil sette meg en tidsplan? og hvem er den hyrden som kan stå foran meg?

Derfor hør det råd som HERREN har tatt imot Babylon; og de formålene som han har planlagt mot Kaldeas land: Sannelig, de minste av flokken skal dra dem ut: sannelig, han skal gjøre deres bolig øde med dem.

Ved lyden av Babylons erobring beveger jorden seg, og ropet høres blant nasjonene.