Sidkia var tjueen år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i samsvar med alt det Jojakim hadde gjort.

For på grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, helt til Han kastet dem ut fra sitt nærvær, at Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.

Og i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem, og de beleiret den og bygde festningsverk rundt den.

Så ble byen beleiret til det ellevte året av kong Sidkia.

Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, slik at det ikke var brød til folket i landet.

Da ble byen brutt opp, og alle krigerne flyktet og dro ut av byen om natten, gjennom porten mellom de to murene, som lå ved kongens hage, selv om kaldeerne lå rundt byen; og de dro på veien til slettelandet.

Men kaldeernes hær forfulgte kongen, og de tok Sidkia igjen på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredt fra ham.

Da tok de kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla, i landet Hamat, hvor han avsa dom over ham.

Og kongen av Babylon drepte Sidkias sønner foran hans øyne; han drepte også alle Judas fyrster i Ribla.

Så stakk han ut øynene på Sidkia, og kongen av Babylon bandt ham med kjettinger, og førte ham til Babylon, og satte ham i fengsel til dagen han døde.

Nå, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, som var det nittende året til Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom Nebuzaradan, sjefen for livvakten, som tjente kongen av Babylon, til Jerusalem,

Og brente Herrens hus, og kongens hus; og alle husene i Jerusalem, og alle de store husene, brant han ned med ild.

Og hele kaldeernes hær, som var med sjefen for livvakten, brøt ned alle Jerusalems murer rundt omkring.

Så tok Nebuzaradan, sjefen for livvakten, med seg noen av de fattige blant folket, og resten av folket som ble igjen i byen, og de som hadde gått over til kongen av Babylon, og resten av mengden i fangenskap.

Men Nebuzaradan, sjefen for livvakten, lot noen av de fattige i landet bli igjen som vingårdsmenn og bønder.

Også messingtårnene som var i Herrens hus, og soklene, og messingerhavet som var i Herrens hus, ble brutt ned av kaldeerne, og alt messingen fra dem ble tatt med til Babylon.

De tok også bort karene, aske-skuffene, lyseslukkene, bollene, skjeene og alle karrene av messing som de hadde brukt til tjenesten.

Og fatene, ildpannene, bollene, karrene, lysestakene, skjeene og koppene; det som var av gull, i gull, og det som var av sølv, i sølv, tok sjefen for livvakten med seg.

De to søylene, ett hav, og tolv messing-oksene som sto under soklene, som kong Salomo hadde laget i Herrens hus: messingen fra alle disse karene kunne ikke veies.

Og når det gjaldt søylene, var høyden på hver søyle atten alen; og en snor på tolv alen omgalte den; og tykkelsen var fire fingre: den var hul.

Og på toppen av den var et kapitél av messing; og høyden på hvert kapitél var fem alen, med nettverk og granatepler rundt kapitélet, alt av messing. Den andre søylen og granateplene var lik disse.

Og det var nittiseks granatepler på hver side; alle granateplene på nettverket rundt var hundre.

Og sjefen for livvakten tok med seg Seraia, øverstepresten, og Sefanja, den nest øverste presten, og de tre portvokterne:

Han tok også med seg fra byen en embetsmann, som hadde kommandoen over krigerne; og sju menn som var nært kongens person, som ble funnet i byen; og den fremste skriveren i hæren, som tilkalte folket i landet; og seksti menn av folket i landet, som ble funnet midt i byen.

Så tok Nebuzaradan, sjefen for livvakten, dem med seg og førte dem til kongen av Babylon i Ribla.

Og kongen av Babylon slo dem, og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Således ble Juda ført bort i fangenskap fra sitt eget land.

Dette er folket som Nebukadnesar førte bort i fangenskap: i det syvende året tre tusen og treogtyve jøder:

I det attende året til Nebukadnesar førte han bort fra Jerusalem åtte hundre og trettito personer:

I det tre og tjuende året til Nebukadnesar førte Nebuzaradan, sjefen for livvakten, bort syv hundre og førtifem personer av jødene som fanger: alle personene var fire tusen og seks hundre.

Og det skjedde i det syv og tredevte året av fangenskapet til Jojakin, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den tjuefemte dagen i måneden, at Evilmerodak, kongen av Babylon, i sitt første år begynte sin regjering, og han løftet hodet på Jojakin, kongen av Juda, og førte ham ut av fengselet,

Og talte vennlig til ham, og satte hans trone over tronene til de kongene som var med ham i Babylon,

Og endret fengselsklærne hans: og han spiste alltid i kongens nærvær alle dagene av sitt liv.

Og for hans underhold var det alltid gitt ham en daglig rasjon av kongen av Babylon, hver dag, inntil dagen for hans død, alle dagene av hans liv.