Det var en mann i landet Us, som het Job; han var en from og rettskaffen mann, en som fryktet Gud og vendte seg bort fra det onde.

Han fikk sju sønner og tre døtre.

Hans eiendom besto av sju tusen sauer, tre tusen kameler, fem hundre par okser og fem hundre eselhopper, og han hadde en svært stor husholdning. Denne mannen var den største blant alle folk i øst.

Hans sønner pleide å holde gjestebud hjemme, hver sin dag, og de innbød de tre søstrene sine til å spise og drikke med dem.

Når gjestebuddagene var over, sendte Job bud etter dem og helliget dem. Han stod opp tidlig om morgenen og ofret brennoffer for dem alle, for Job sa: Kanskje mine sønner har syndet og forbannet Gud i sitt hjerte. Slik gjorde Job alltid.

En dag kom Guds sønner for å tre fram for Herren, og Satan kom også blant dem.

Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Da svarte Satan Herren: Jeg har vandret rundt på jorden, gått hit og dit.

Herren spurte Satan: Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som han på jorden, en from og rettskaffen mann, en som frykter Gud og vender seg bort fra det onde.

Da svarte Satan Herren: Frykter Job Gud uten grunn?

Har du ikke satt vern omkring ham, huset hans og alt han eier på alle kanter? Du har velsignet alt hans arbeid, og hans rikdom har økt på jorden.

Men rekke ut din hånd og rør ved alt han eier, da vil han sannelig forbanne deg rett i ansiktet.

Herren sa til Satan: Se, alt han eier er i din makt; men mot ham selv må du ikke rekke ut din hånd. Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn.

En dag mens sønnene og døtrene hans spiste og drakk vin hos den eldste broren,

kom en budbringer til Job og sa: Oksene pløyde og eselhopperne beitet ved siden av,

da kom sabeerne og tok dem, og de slo ned tjenerne med sverd. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.

Mens han ennå snakket, kom en annen og sa: Guds ild falt fra himmelen og brant opp sauene og tjenerne, og fortærte dem. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.

Mens han ennå snakket, kom en annen og sa: Kaldeerne satte sammen tre flokker, overfalt kamelene og tok dem, og de slo ned tjenerne med sverd. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.

Mens han ennå snakket, kom en annen og sa: Dine sønner og døtre spiste og drakk vin hos deres eldste bror,

da kom en sterk vind fra ørkenen, slo mot husets fire hjørner, og det falt over de unge, og de er døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.

Da reiste Job seg, rev i stykker sin kappe, skar håret av hodet, falt til jorden og tilba,

og sa: Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, og Herren tok, velsignet være Herrens navn.

Under alt dette syndet ikke Job, han tilregnet heller ikke Gud noe urimelig.