Verse 1
Da svarte Sofar fra Naama og sa:
Verse 2
Skal ikke en flom av ord bli besvart? Og skal en mann som prater mye bli rettferdiggjort?
Verse 3
Skal dine løgner få andre til å tie? Og når du spotter, skal ingen sette deg på plass?
Verse 4
For du har sagt: Min lære er ren, og jeg er ren i dine øyne.
Verse 5
Men hvem ville ikke ønske at Gud ville snakke, og åpne sine lepper mot deg,
Verse 6
og vise deg visdommens hemmeligheter, som er dobbelt så dype som du tror? Vit derfor at Gud krever mindre av deg enn din urett fortjener.
Verse 7
Kan du ved å søke finne ut Gud? Kan du fullt ut forstå Den Allmektige?
Verse 8
Det er høyere enn himmelen; hva kan du gjøre? Dypere enn dødsriket; hva kan du vite?
Verse 9
Dets mål er lengre enn jorden og bredere enn havet.
Verse 10
Hvis han avskjærer, stenger inne eller samler, hvem kan da hindre ham?
Verse 11
For han kjenner forfengelige menn; han ser også ondskap; vil han ikke da merke seg det?
Verse 12
For forfengelige mennesket vil være vis, selv om mennesket er født som et villasens føll.
Verse 13
Om du forbereder ditt hjerte og strekker ut dine hender mot ham,
Verse 14
Hvis det er urett i dine hender, hold det langt borte og la ikke ondskap bo i dine telt.
Verse 15
For da skal du løfte ditt ansikt uten flekk, ja, du skal stå støtt og ikke frykte.
Verse 16
For du skal glemme din elendighet, du skal huske det som vann som renner bort.
Verse 17
Og din alderdom skal bli klarere enn middagen; du skal skinne frem, du skal bli som morgenen.
Verse 18
Og du skal være trygg, for det er håp; ja, du skal grave rundt deg og hvile i sikkerhet.
Verse 19
Du skal også ligge ned, og ingen skal skremme deg; ja, mange vil søke din gunst.
Verse 20
Men de ugudeliges øyne skal svikte, de skal ikke unnslippe, og deres håp skal være som å gi opp ånden.