Mennesket som er født av en kvinne har få dager og full av uro.

Han kommer fram som en blomst og blir kuttet ned; han flyr bort som en skygge og blir ikke.

Og åpner du dine øyne mot en slik en, og drar meg for retten med deg?

Hvem kan få noe rent fra noe urent? Ingen.

Siden hans dager er bestemt, antallet av hans måneder er hos deg; du har satt grenser han ikke kan overskride;

Vend deg bort fra ham så han kan få hvile, inntil han som en leiearbeider har fullført sin dag.

For det er håp for et tre, om det blir kuttet ned, at det vil spire igjen, og at de myke grenene ikke vil opphøre.

Selv om røttene eldes i jorden, og stubben dør i bakken;

Så vil det likevel, ved lukten av vann, skyte knopper og bære grener som en plante.

Men mennesket dør og svinner bort; ja, mennesket gir opp ånden, og hvor er han?

Som vann forsvinner fra havet, og elver tørker inn og blir borte;

Så legger mennesket seg ned og reiser seg ikke; inntil himlene ikke er mer, vil de ikke våkne, eller oppstå fra sin søvn.

Å, at du ville skjule meg i graven, at du ville gjemme meg, til din vrede er over, at du ville sette en tid for meg og huske meg!

Hvis en mann dør, skal han leve igjen? Alle dager i min fastsatte tid vil jeg vente, til min forandring kommer.

Du vil kalle, og jeg vil svare deg; du vil lengte etter dine henders verk.

For nå teller du mine trinn: overvåker du ikke min synd?

Min overtredelse er forseglet i en pose, og du syr opp min misgjerning.

Og sannelig faller fjellet i stykker og blir til intet, og klippen blir flyttet fra sitt sted.

Vannene sliter på steinene; du skyller bort det som vokser av jordens støv, og du ødelegger menneskets håp.

Du vinner alltid over ham, og han går bort; du forandrer hans ansikt og sender ham bort.

Hans sønner kommer til ære, men han vet det ikke; de blir ydmyket, men han oppfatter det ikke.

Men hans kjøtt vil kjenne smerte, og hans sjel vil sørge.