Igjen kom en dag da Guds sønner kom for å tre fram for Herren, og Satan kom også blant dem for å vise seg for Herren.

Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Og Satan svarte Herren og sa: Fra å vandre omkring på jorden og ferdes på den.

Og Herren sa til Satan: Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som ham på jorden, en fullkommen og rettskaffen mann, en som frykter Gud og skynder seg bort fra det onde. Og ennå holder han fast på sin integritet, selv om du har egget meg til å ødelegge ham uten grunn.

Og Satan svarte Herren og sa: Hud for hud, ja, alt det en mann har, vil han gi for sitt liv.

Men rekk ut din hånd nå og rør ved hans bein og kjøtt, han vil forbanne deg rett opp i ansiktet.

Og Herren sa til Satan: Se, han er i din hånd, men spar hans liv.

Så gikk Satan bort fra Herrens nærvær og slo Job med vonde byller fra fotsålen til hodetoppen.

Og han tok seg en potteskår for å skrape seg med, mens han satt blant asken.

Da sa hans kone til ham: Holder du ennå fast på din integritet? Forbann Gud og dø.

Men han sa til henne: Du taler som en av de dåraktige kvinnene. Hva? Skal vi ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde? I alt dette syndet ikke Job med leppene sine.

Nå da Jobs tre venner hørte om all den ulykke som hadde rammet ham, kom de hver fra sitt sted; Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama. De hadde avtalt å komme sammen for å sørge med ham og trøste ham.

Da de løftet blikket langt borte og ikke kjente ham igjen, satte de i et stort skrik og gråt, og de rev sine kapper og kastet støv over hodene sine mot himmelen.

Så satt de hos ham på jorden i sju dager og sju netter, og ingen talte et ord til ham, for de så at han hadde stor smerte.