Jeg inngikk en pakt med mine øyne; hvordan kunne jeg da tenke på en ung kvinne?

Hva slags del fra Gud finnes der ovenfra? Og hvilken arv fra Den Allmektige fra det høye?

Er ikke ødeleggelse for de ugudelige? Og en underlig straff for dem som gjør urett?

Ser han ikke mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?

Om jeg har vandret med tomhet, eller om min fot har skyndet seg til bedrag,

la meg bli veid på en rettferdig vekt, så Gud kan kjenne min integritet.

Om mitt skritt har veket fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øyne, og om noe flekk har heftet ved mine hender;

da la meg så, og en annen fortære; ja, la min avkom bli rykket opp med roten.

Om mitt hjerte er bedratt av en kvinne, eller om jeg har ligget på lur ved min nabos dør;

la da min kone male for en annen, og la andre bøye seg over henne.

For dette er en fryktelig forbrytelse; ja, det er en ugjerning som skal straffes av dommerne.

For det er en ild som fortærer til undergang og ville ødelegge all min fremgang.

Om jeg har foraktet klagen til min tjener eller tjenestepike, når de klagde mot meg;

hva skal jeg da gjøre når Gud reiser seg? Og når han besøker, hva skal jeg svare ham?

Skapte ikke han som skapte meg i morslivet også ham? Og formet ikke en oss i morslivet?

Om jeg har holdt tilbake det den fattige ønsket, eller hvis jeg har forårsaket at enkers øyne sviktet;

Eller om jeg har spist min del alene, og den farløse ikke fikk av den;

(For fra min ungdom ble han oppfostret med meg som med en far, og jeg har veiledet henne fra min mors liv;)

Om jeg har sett noen gå til grunne for mangel på klær, eller noen fattige uten å ha dekke;

Om hans kropp ikke har velsignet meg, og om han ikke ble varm med ullen fra mine sauer;

Om jeg har løftet min hånd mot den farløse, når jeg så min hjelp i byporten;

la da min arm falle fra skulderbladet, og min arm bli brutt fra beinet.

For ødeleggelse fra Gud var en skrekk for meg, og på grunn av hans majestet kunne jeg ikke utholde det.

Om jeg har gjort gull til mitt håp, eller sagt til det fine gullet: Du er min tillit;

om jeg har gledet meg fordi min rikdom var stor, og fordi min hånd hadde skaffet mye;

om jeg så på solen når den skinte, eller månen som vandret i sin glans;

og mitt hjerte ble hemmelig forført, og jeg har kysset min hånd med munnen;

dette ville også være en ugjerning som skulle straffes av dommeren, for jeg ville ha fornektet Gud som er over.

Om jeg gledet meg over ødeleggelsen av han som hatet meg, eller løftet meg opp da onde ting skjedde med ham:

neither har jeg latt min munn synde ved å ønske en forbannelse over hans sjel.

Om ikke mennene i mitt telt sa: Å, at vi hadde av hans kjøtt! Vi kan ikke bli tilfredsstilt.

Den fremmede overnattet ikke på gaten, men jeg åpnet dørene mine for den reisende.

Om jeg skjulte mine overtredelser som Adam, ved å skjule min synd i mitt bryst;

Fryktet jeg en stor mengde, eller ble jeg skremt av familiers forakt, så jeg holdt meg stille, og ikke gikk ut av døren?

Å, om noen ville høre meg! Se, mitt ønske er at Den Allmektige vil svare meg, og at min motstander hadde skrevet en bok.

Sannelig ville jeg bære den på min skulder, og binde den som en krone til meg.

Jeg ville erklære for ham antallet av mine skritt; som en fyrste ville jeg gå nær til ham.

Om mitt land roper mot meg, eller om furer klager likeledes;

Om jeg har spist fruktene av det uten betaling, eller har fått eierne til å miste livet;

La tistler vokse i stedet for hvete, og ugress i stedet for bygg. Jobs ord er endt.