Ved dette skjelver også mitt hjerte, og blir revet ut av sitt sted.

Lytt nøye til lyden av hans stemme og lyden som går ut fra hans munn.

Han styrer den under hele himmelen, og hans lyn til jordens ender.

Etter det brøler en stemme: han tordner med sin majestetiske stemme, og han vil ikke holde dem tilbake når hans stemme høres.

Gud tordner underfullt med sin stemme; store ting gjør han, som vi ikke kan forstå.

For han sier til snøen: Fall på jorden; det samme til det lette regnet og til det kraftige regnet i hans styrke.

Han forsegler menneskenes hender, slik at alle kan kjenne hans verk.

Da går dyrene inn i sine hi og forblir i sine steder.

Ut av sør kommer stormen, og kulde fra nord.

Ved Guds pust blir frost til; og vannene blir begrenset.

Også ved vanning blir den tykke skyen utmattet; han sprer sin klare sky.

Og den vender seg rundt etter hans planer, for at de skal gjøre hva han befaler dem over jordens ansikt.

Han får den til å komme, enten for påtale, eller for sitt land, eller for nåde.

Lytt til dette, Job: stå stille og betrakt Guds underfulle verk.

Vet du når Gud bestemte dem, og fikk lyset fra sin sky til å skinne?

Vet du skyenes gjenklang, de underfulle verk av ham som er perfekt i kunnskap?

Hvordan dine klær blir varme, når han stilner jorden med sørvinden?

Har du bredt ut himmelen med ham, som er sterk, og som et smeltet speil?

Lær oss hva vi skal si til ham; for vi kan ikke ordne vår tale på grunn av mørket.

Skal det bli fortalt ham at jeg taler? Hvis en mann taler, vil han sikkert bli oppslukt.

Og nå ser menneskene ikke det sterke lyset som er i skyene: men vinden passerer, og renser dem.

Godt vær kommer fra nord: hos Gud er fryktinngytende majestet.

Den Allmektige kan vi ikke forstå: han er overmåte stor i kraft, og i dom og i stor rettferdighet: han vil ikke undertrykke.

Derfor frykter menneskene ham: han respekterer ikke noen som er kloke i hjertet.