Da svarte Elifas fra Teman og sa,

Hvis vi prøver å snakke med deg, vil det plage deg? Men hvem kan holde tilbake fra å tale?

Se, du har undervist mange, og du har styrket de svake hender.

Dine ord har opprettholdt den som var i ferd med å falle, og du har styrket de vaklende knær.

Men nå har det kommet over deg, og du mister motet; det påvirker deg, og du blir urolig.

Er ikke dette din frykt, din tillit, ditt håp, og det rettskafne i dine veier?

Husk, jeg ber deg, hvem har noen gang gått til grunne, selv om han var uskyldig? Eller hvor ble de rettferdige utryddet?

Som jeg har sett, de som pløyer ondskap, og sår urett, høster det samme.

Ved Guds kraft omkommer de, og ved pustet fra hans nesebor blir de fortært.

Løvens brøl og stemmen til den ville løven, og de unge løvenes tenner, blir knust.

Den gamle løven omkommer på grunn av mangel på bytte, og de sterke løvenes unger blir spredt omkring.

Nå ble en ting hemmelig brakt til meg, og mitt øre mottok litt av det.

I tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på menneskene,

kom frykt over meg, og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste.

Da passerte en ånd foran ansiktet mitt; hårene på kroppen min reiste seg.

Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens form: et bilde var foran mine øyne, det var stillhet, og jeg hørte en stemme si,

Skal dødelig menneske være mer rettferdig enn Gud? Skal en mann være renere enn sin skaper?

Se, han setter ikke sin lit til sine tjenere; og sine engler beskylder han for feil;

hvor mye mindre de som bor i leirehus, hvis fundament er i støvet, som knuses før møllen?

De blir ødelagt fra morgen til kveld: de går til grunne for alltid uten at noen legger merke til det.

Går ikke deres fremtredende egenskaper bort? De dør, selv uten visdom.