Kan du fange leviatan med en krok, eller få tak i tungen dens med en snor som du senker ned?

Kan du sette en krok i nesen dens eller bore en tornenål gjennom kjeven dens?

Vil den bønnfalle deg mange ganger, vil den tale myke ord til deg?

Vil den inngå en pakt med deg, så du kan ta den som en tjener for alltid?

Vil du leke med den som med en fugl, eller binde den for tjenestepikene dine?

Vil vennene dine lage et festmåltid av den? Vil de dele den opp mellom kjøpmennene?

Kan du fylle huden dens med skarpe spyd eller hodet dens med fiskespyd?

Legg hånden din på den; husk kampens strid, gjør det ikke mer.

Se, håpet på den er forgjeves; selv ved synet av den vil man falle.

Ingen er så fryktløs at de tør å vekke den; hvem kan da stå foran meg?

Hvem har hindret meg, slik at jeg skulle betale dem noe? Alt under himmelen er mitt.

Jeg vil ikke skjule delene dens, heller ikke styrken dens, eller dens vakre form.

Hvem kan avdekke utsiden av kappen dens, eller nærme seg den med et dobbelt tøyle?

Hvem kan åpne munnen dens? Tennene rundt er fryktelige.

Skjellene dens er dens stolthet, lukket sammen som med et tett segl.

Den ene er så nær den andre at ikke engang luft kan trenge imellom dem.

De er forbundet til hverandre, de henger sammen, slik at de ikke kan skilles.

Av dens nysing skinner det et lys, og øynene er som morgenens øyelokk.

Fra munnen dens kommer brennende lamper, og gnister av ild springer ut.

Fra neseborene går det ut røyk som fra en kokende kjele eller potte.

Pusten dens tenner kull, og en flamme går ut av munnen dens.

I nakken dens finnes styrke, og sorg blir til glede foran den.

Hudflakene på kroppen dens er sammenføyet: de er faste i seg selv, de kan ikke beveges.

Hjertet dens er like hardt som stein; ja, like hardt som den nedre kvernstenen.

Når den reiser seg, blir de mektige redde; på grunn av dens bevegelser renser de seg.

Sverdet som angriper den kan ikke holde, heller ikke spydet, pilene eller brynjen.

Den regner jern som halm, og bronse som råttent tre.

Pilen kan ikke få den til å flykte; slyngesteiner regnes som halm for den.

Dartpiler er sett på som strå, den ler av spydets bevegelser.

Skarpe steiner er under den; den sprer skarpe ting over slammet.

Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å bli som en salvegryte.

Den lager en lysende sti etter seg; en skulle tro dypet var hvithåret.

På jorden finnes det ingen lik den, som er skapt uten frykt.

Den ser alt som er høyt; den er konge over all stolthetens barn.