En bestemt mann som het Lasarus, fra Betania, byen til Maria og hennes søster Marta, var syk.

Det var den Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med håret sitt, hennes bror Lasarus var syk.

Derfor sendte søstrene en beskjed til ham og sa: Herre, se, han som du elsker, er syk.

Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdommen er ikke til døden, men for Guds ære, for at Guds Sønn skal bli æret gjennom den.

Jesus elsket nå Marta og hennes søster og Lasarus.

Da han derfor hørte at han var syk, ble han to dager til på det stedet hvor han var.

Deretter sa han til disiplene, La oss dra til Judea igjen.

Disiplene sa til ham: Mester, jødene forsøkte nylig å steine deg, og du vil dra dit igjen?

Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i dagen? Hvis noen vandrer om dagen, snubler han ikke, fordi han ser verdens lys.

Men hvis en mann vandrer om natten, snubler han, fordi lyset ikke er i ham.

Dette sa han, og etter dette sa han til dem: Vår venn Lasarus sover, men jeg går for å vekke ham opp fra søvnen.

Da sa disiplene hans: Herre, hvis han sover, vil han bli frisk.

Men Jesus talte om hans død, men de trodde at han hadde snakket om å ta seg en hvil i søvnen.

Deretter sa Jesus til dem rett ut: Lasarus er død.

Og jeg er glad for deres skyld at jeg ikke var der, for at dere skal tro; men la oss gå til ham.

Da sa Tomas, som kalles Didymus, til sine meddisipler: La oss også gå, så vi kan dø med ham.

Da Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.

Nå var Betania nær Jerusalem, omtrent tre kilometer unna.

Og mange av jødene kom til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.

Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham, men Maria ble sittende i huset.

Da sa Marta til Jesus: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd.

Men jeg vet at selv nå, hva du enn ber Gud om, vil Gud gi deg.

Jesus sa til henne: Din bror skal oppstå igjen.

Marta sa til ham: Jeg vet at han skal stå opp igjen i oppstandelsen på den siste dag.

Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve selv om han dør.

Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri dø. Tror du dette?

Hun sa til ham: Ja, Herre, jeg tror at du er Kristus, Guds Sønn, som skulle komme til verden.

Og da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte på Maria, sin søster, i hemmelighet, og sa: Mesteren er kommet, og han kaller på deg.

Så snart hun hørte det, reiste hun seg raskt og gikk til ham.

Jesus var ennå ikke kommet inn i byen, men var på det stedet der Marta møtte ham.

Da jødene, som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.

Da Maria kom dit hvor Jesus var og så ham, falt hun ned ved føttene hans og sa til ham: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd.

Da Jesus så henne gråte, og jødene gråte som kom med henne, sukket han dypt i sin ånd og var opprørt,

og sa: Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.

Jesus gråt.

Da sa jødene: Se hvor høyt han elsket ham!

Og noen av dem sa: Kunne ikke denne mannen, som åpnet de blindes øyne, ha forhindret at denne mannen døde?

Jesus, igjen dypt beveget i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.

Jesus sa: Ta bort steinen. Marta, søsteren til den døde, sa til ham: Herre, han lukter allerede, for han har vært død i fire dager.

Jesus sa til henne: Sa jeg ikke til deg at hvis du tror, skal du se Guds ære?

Så tok de bort steinen fra stedet hvor den døde lå. Og Jesus løftet øynene sine opp og sa: Far, jeg takker deg for at du har hørt meg.

Og jeg visste at du alltid hører meg, men for folkets skyld som står her, sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg.

Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!

Og han som var død, kom ut, bundet med liksvøp på hender og føtter, og hans ansikt var dekket med en duk. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå.

Da mange av jødene som kom til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, trodde på ham.

Men noen av dem dro til fariseerne og fortalte hva Jesus hadde gjort.

Da samlet yppersteprestene og fariseerne et råd og sa: Hva skal vi gjøre? For denne mannen gjør mange mirakler.

Hvis vi lar ham fortsette slik, vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og nasjon fra oss.

En av dem, som het Kaifas, og var yppersteprest det året, sa til dem: Dere forstår ingenting,

og forstår ikke at det er bedre for oss at én mann dør for folket, enn at hele nasjonen går under.

Dette sa han ikke av seg selv, men som yppersteprest det året, profeterte han at Jesus skulle dø for nasjonen.

Og ikke bare for den nasjonen, men også for å samle Guds spredte barn til ett.

Fra den dagen la de derfor planer om å drepe ham.

Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst blant jødene, men dro derfra til et område nær ørkenen, til en by som heter Efraim, og der ble han hos disiplene.

Og jødenes påske var nær, og mange dro opp fra landet til Jerusalem før påsken for å få seremonielt renset seg.

Da lette de etter Jesus, og mens de sto i tempelet, snakket de med hverandre: Hva tror dere, kommer han ikke til festen?

Nå hadde både yppersteprestene og fariseerne gitt en befaling, at hvis noen visste hvor han var, skulle de rapportere det, så de kunne gripe ham.