Tidlig den første dagen i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra graven.

Da løp hun og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.

Peter gikk da ut sammen med den andre disippelen, og de kom til graven.

De løp begge sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.

Han bøyde seg ned og så linetkledene ligge der, men han gikk ikke inn.

Da kom Simon Peter etter ham og gikk inn i graven. Han så linklærne ligge der,

og tørkleet som hadde vært rundt Jesu hode, lå ikke sammen med linklærne, men var brettet sammen på et sted for seg selv.

Da gikk også den andre disippelen, han som kom først til graven, inn. Han så og trodde.

For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte oppstå fra de døde.

Så gikk disiplene tilbake til sitt eget sted.

Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven,

og hun så to engler i hvite klær sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene.

De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.

Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.

Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har båret ham bort, fortell meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.

Jesus sa til henne: Maria. Hun snudde seg mot ham og sa på hebraisk: Rabboni! (Det betyr Mester).

Jesus sa til henne: Ikke rør meg, for jeg har ennå ikke steget opp til min Far. Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg stiger opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.

Maria Magdalena kom og fortalte disiplene at hun hadde sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.

Samme kveld, den første dagen i uken, mens dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.

Etter at han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Da ble disiplene glade, fordi de så Herren.

Jesus sa igjen til dem: Fred være med dere. Som min Far har sendt meg, sender jeg dere.

Etter å ha sagt dette, åndet han på dem og sa: Ta imot Den Hellige Ånd.

Hvis dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt dem. Hvis dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.

Men Thomas, en av de tolv, kalt Tvillingen, var ikke sammen med dem da Jesus kom.

De andre disiplene sa derfor til ham: Vi har sett Herren! Men han sa til dem: Hvis jeg ikke ser naglemerkene i hendene hans og legger fingeren min i naglemerkene og legger min hånd i siden hans, vil jeg ikke tro.

Åtte dager senere var disiplene hans igjen samlet innendørs, og Thomas var med dem. Da kom Jesus, selv om dørene var lukket, og sto blant dem og sa: Fred være med dere!

Deretter sa han til Thomas: Sett fingeren din her, og se hendene mine. Ta hånden din og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.

Thomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!

Jesus sa til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke har sett, men likevel tror.

Jesus gjorde også mange andre tegn, som disiplene så, men de er ikke skrevet ned i denne boken.

Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved å tro skal ha liv i hans navn.