Da Herren forstod at fariseerne hadde hørt at Jesus gjorde og døpte flere disipler enn Johannes,

selv om Jesus ikke døpte, men hans disipler gjorde det,

forlot han Judea og dro igjen til Galilea.

Han måtte reise gjennom Samaria.

Så kom han til en by i Samaria som heter Sykar, nær jordstykket som Jakob ga sin sønn Josef.

Der var Jakobs brønn. Jesus, sliten av reisen, satte seg ned ved brønnen. Det var omkring den sjette time.

En kvinne fra Samaria kom for å hente vann. Jesus sa til henne: Gi meg å drikke.

Hans disipler hadde nemlig gått inn i byen for å kjøpe mat.

Den samaritanske kvinnen sa til ham: Hvordan kan du, som er jøde, be om å få drikke av meg, en kvinne fra Samaria? For jøder har intet å gjøre med samaritanere.

Jesus svarte henne: Om du kjente Guds gave og visste hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke, da ville du ha bedt ham, og han ville gi deg levende vann.

Kvinnen sa til ham: Herre, du har ingen bøtte, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra?

Er du større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og selv drakk av den, sammen med sine barn og buskap?

Jesus svarte: Alle som drikker av dette vannet, vil tørste igjen.

Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Vannet jeg gir, skal i ham bli en kilde med vann til evig liv.

Kvinnen sa til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke tørster og slipper å komme hit for å hente opp vann.

Jesus sa til henne: Gå og kall på din mann, og kom tilbake hit.

Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Du har rett når du sier at du ikke har noen mann.

For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du nå sa, er sant.

Kvinnen sa til ham: Herre, jeg merker at du er en profet.

Våre fedre har tilbedt på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet hvor en skal tilbe.

Jesus sa til henne: Tro meg, kvinne, den tid kommer da verken på dette fjellet eller i Jerusalem skal dere tilbe Faderen.

Dere tilber det dere ikke kjenner; vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.

Men tiden kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha.

Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.

Kvinnen sa til ham: Jeg vet at Messias kommer, han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han fortelle oss alt.

Jesus sa til henne: Det er jeg, jeg som snakker med deg.

I det samme kom disiplene hans. De undret seg over at han snakket med en kvinne, men ingen spurte: Hva søker du? eller: Hvorfor snakker du med henne?

Kvinnen lot vannkrukken stå og gikk inn i byen og sa til folk:

Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort! Er han ikke Messias?

Da dro de ut fra byen og kom til ham.

Imens ba disiplene ham og sa: Rabbi, spis.

Men han sa til dem: Jeg har mat å spise som dere ikke vet om.

Da sa disiplene til hverandre: Har noen kommet med mat til ham?

Jesus sa til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og fullføre hans verk.

Dere sier kanskje: Fire måneder til, så kommer høsten. Men jeg sier til dere: Løft blikket og se markene! De er allerede modne for høst.

Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.

Slik er det sanne ordet: Én sår, og en annen høster.

Jeg har sendt dere for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere er kommet inn i deres arbeid.

Mange av samaritanene i byen trodde på ham på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: Han har fortalt meg alt jeg har gjort.

Da de kom til ham, ba de ham om å bli hos dem. Han ble der to dager.

Mange flere kom til tro på grunn av hans eget ord.

De sa til kvinnen: Nå tror vi, ikke bare på grunn av det du sa, men fordi vi selv har hørt ham. Vi vet at han virkelig er verdens frelser.

Etter to dager dro han derfra og gikk til Galilea.

For Jesus hadde selv sagt at en profet ikke blir æret på sitt eget hjemsted.

Da han kom til Galilea, tok galileerne imot ham, for de hadde sett alt han hadde gjort i Jerusalem under høytiden. De hadde selv vært der.

Så kom Jesus igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. En kongelig embedsmann hadde en sønn som lå syk i Kapernaum.

Da han hørte at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen hans, for han var nær ved å dø.

Jesus sa til ham: Om dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro.

Embetsmannen sa til ham: Herre, kom før barnet mitt dør.

Jesus sa til ham: Gå hjem, sønnen din lever. Mannen trodde det Jesus sa, og gikk hjem.

Mens han ennå var på vei ned, møtte tjenerne hans ham med budskapet: Sønnen din lever.

Han spurte dem om når han ble bedre. De sa til ham: I går ved den syvende time forlot feberen ham.

Da forstod faren at det var på den timen da Jesus hadde sagt til ham: Sønnen din lever. Og han selv og hele huset hans kom til tro.

Dette var det andre tegnet Jesus gjorde etter at han kom fra Judea til Galilea.