Etter dette var det en høytid blant jødene, og Jesus dro opp til Jerusalem.

Nå er det i Jerusalem ved Saueporten en dam, som på hebraisk kalles Betesda, med fem bueganger.

I disse lå det en mengde syke, blinde, halte og lamme, som ventet på at vannet skulle bevege seg.

For en engel steg ned på visse tider i dammen og rørte opp vannet. Den som da først steg ned etter at vannet var blitt rørt, ble helbredet for hvilken som helst sykdom han hadde.

Og en viss mann var der, som hadde vært syk i trettiåtte år.

Da Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, sa han til ham: «Vil du bli frisk?»

Den syke mannen svarte ham: «Herre, jeg har ingen som kan hjelpe meg ned i dammen når vannet røres opp. Og mens jeg er på vei, stiger en annen ned før meg.»

Jesus sa til ham: «Stå opp, ta sengen din og gå.»

Straks ble mannen helbredet, tok opp sengen sin og gikk. Og samme dag var det sabbat.

Jødene sa derfor til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, det er ikke tillatt for deg å bære sengen.»

Han svarte dem: «Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta opp sengen din og gå.»

De spurte ham: «Hvem er denne mannen som sa til deg: Ta opp sengen din og gå?»

Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna folkemengden som var der.

Senere fant Jesus ham i tempelet og sa til ham: «Se, du har blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hente deg.»

Mannen dro og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

Derfor forfulgte jødene Jesus og ville drepe ham, fordi han hadde gjort dette på sabbaten.

Men Jesus svarte dem: «Min Far virker inntil nå, og jeg virker også.»

Derfor forsøkte jødene enda mer å drepe ham, fordi han ikke bare hadde brutt sabbaten, men også sa at Gud var hans Far, og gjorde seg selv lik Gud.

Jesus svarte dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det Faderen gjør, det gjør også Sønnen likt.»

For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Han skal vise ham enda større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere.

For slik som Faderen oppvekker de døde og gir dem liv, slik gir også Sønnen liv til hvem han vil.

For Faderen dømmer ingen, men har overgitt all dom til Sønnen,

for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen som har sendt ham.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Timen kommer, og den er nå, når de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

For slik som Faderen har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.

Og han har gitt ham myndighet til å holde dom, fordi han er Menneskesønnen.

Undre dere ikke over dette, for timen kommer da alle som er i gravene, skal høre hans røst

og komme ut – de som har gjort godt, til livets oppstandelse, men de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.

Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Slik jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig, for jeg søker ikke min egen vilje, men Faderens vilje, han som har sendt meg.

Hvis jeg vitner om meg selv, er ikke mitt vitnesbyrd sant.

Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at vitnesbyrdet han gir om meg er sant.

Dere sendte bud til Johannes, og han vitnet om sannheten.

Men jeg trenger ikke et vitnesbyrd fra et menneske, men jeg sier dette for at dere skal bli frelst.

Han var et brennende og skinnende lys, og for en tid ønsket dere å glede dere i hans lys.

Men jeg har et større vitnesbyrd enn Johannes', for de gjerninger Faderen har gitt meg å fullføre – de samme gjerninger jeg gjør – vitner om at Faderen har sendt meg.

Og Faderen selv, som har sendt meg, har vitnet om meg. Dere har verken hørt hans røst nogen gang eller sett hans skikkelse.

Og dere har ikke hans ord boende i dere, for den han har sendt, tror dere ikke.

Ransak skriftene, for dere mener dere har evig liv i dem, og det er de som vitner om meg.

Men dere vil ikke komme til meg så dere kan få liv.

Ære fra mennesker tar jeg ikke imot.

Men jeg vet at dere ikke har Guds kjærlighet i dere.

Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Hvis en annen kommer i sitt eget navn, ham vil dere ta imot.

Hvordan kan dere tro, dere som tar imot ære fra hverandre og ikke søker æren som kommer fra den eneste Gud?

Tenk ikke at jeg skal anklage dere for Faderen. Det er én som anklager dere, Moses, som dere har satt deres håp til.

Hadde dere trodd Moses, ville dere også trodd meg, for han skrev om meg.

Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan skal dere da tro mine ord?