Etter dette dro Jesus over Galileasjøen, også kjent som Tiberiassjøen.

En stor folkemengde fulgte ham, fordi de så de miraklene han gjorde for de syke.

Jesus gikk opp i fjellet og satte seg der med disiplene sine.

Påsken, jødenes høytid, nærmet seg.

Da Jesus løftet blikket og så den store folkemengden som kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød så disse kan spise?

Dette sa han for å teste Filip, for han visste selv hva han ville gjøre.

Filip svarte: To hundre denarer for brød er ikke nok til at hver kan få litt.

En av disiplene hans, Andreas, bror til Simon Peter, sa til ham:

Det er en gutt her som har fem byggbrød og to små fisk, men hva er det til så mange?

Jesus sa: La folket sette seg ned. Det var mye gress der, så mennene satte seg, omkring fem tusen i antall.

Jesus tok brødene, takket, og delte ut til disiplene, og disiplene til de som satt der; det samme gjorde han med fiskene, så mye de ville ha.

Da de var mette, sa han til disiplene: Samle sammen de stykkene som er til overs, så ingenting går tapt.

De samlet dem da sammen og fylte tolv kurver med biter av de fem byggbrødene som var til overs etter dem som hadde spist.

Da de menneskene så miraklet Jesus hadde gjort, sa de: Dette er sannsynligvis profeten som skal komme til verden.

Da Jesus merket at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg tilbake til fjellet igjen, helt alene.

Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen,

gikk ombord i en båt og satte kursen mot Kapernaum over sjøen. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

Sjøen begynte å gå høyt på grunn av en kraftig vind som blåste.

Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.

Da tok de ham villig ombord i båten, og straks var båten ved land dit de skulle.

Dagen etter, da folket som stod på den andre siden av sjøen så at det ikke var noen annen båt der enn den disiplene hadde gått i, og at Jesus ikke hadde gått i båten med disiplene, men at de hadde reist alene,

(men båter fra Tiberias kom nær stedet hvor de hadde spist brødet etter at Herren hadde gitt takk,)

da folket så at Jesus ikke var der, heller ikke disiplene, gikk de også ombord i båter og dro til Kapernaum for å lete etter Jesus.

Da de fant ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham: Rabbi, når kom du hit?

Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter etter meg, ikke fordi dere så miraklene, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.

Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer til evig liv, og som Menneskesønnen vil gi dere; for Ham har Gud Faderen bekreftet.

Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre for å utføre Guds gjerninger?

Jesus svarte dem: Dette er Guds verk, at dere tror på ham som han har sendt.

De sa derfor til ham: Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva gjør du?

Våre fedre åt manna i ørkenen; som det er skrevet: Han ga dem brød fra himmelen å spise.

Da sa Jesus til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som ga dere brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen.

For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir liv til verden.

De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet.

Jesus svarte dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg skal aldri hungre, og den som tror på meg skal aldri tørste.

Men som jeg sa til dere: Dere har sett meg, og likevel tror dere ikke.

Alle som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.

For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg.

Og dette er hans vilje som har sendt meg: at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag.

For dette er min Fars vilje: Alle som ser Sønnen og tror på ham skal ha evig liv, og jeg skal reise dem opp på den siste dag.

Jødene murret da over at han sa: Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen.

Og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvordan kan han da si: Jeg har kommet ned fra himmelen?

Jesus svarte dem: Murre ikke blant dere.

Ingen kan komme til meg hvis ikke Faderen som har sendt meg drar ham, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være opplært av Gud. Enhver som har hørt og lært av Faderen, kommer til meg.

Ikke at noen har sett Faderen, bortsett fra den som er fra Gud; han har sett Faderen.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror har evig liv.

Jeg er livets brød.

Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.

Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, slik at den som spiser av det, ikke skal dø.

Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen spiser av dette brødet, skal han leve evig. Og brødet som jeg vil gi, er mitt kjøtt for verdens liv.

Jødene diskuterte derfor seg imellom og sa: Hvordan kan denne mannen gi oss sitt kjøtt å spise?

Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjøtt og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere.

Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

For mitt kjøtt er sann mat, og mitt blod er sann drikke.

Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham.

Slik den levende Faderen har sendt meg, og jeg lever på grunn av Faderen, slik skal også den som spiser meg, leve på grunn av meg.

Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke som mannaen deres fedre spiste og døde. Den som spiser av dette brødet, skal leve evig.

Disse tingene sa han mens han underviste i synagogen i Kapernaum.

Mange av disiplene hans, da de hørte det, sa: Dette er en hard tale; hvem kan høre den?

Da Jesus merket at disiplene hans murret over det, sa han til dem: Får dette dere til å snuble?

Hva om dere skulle se Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?

Det er Ånden som gir liv, kjøttet gir ingen ting. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv.

Men det er noen av dere som ikke tror. Jesus visste nemlig fra begynnelsen av hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham.

Han sa derfor: Derfor har jeg sagt dere at ingen kan komme til meg hvis det ikke er gitt ham av Faderen.

Fra da av trakk mange av disiplene seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.

Da sa Jesus til de tolv: Vil dere også gå bort?

Simon Peter svarte ham: Herre, til hvem skal vi gå? Du har det evige livs ord.

Og vi tror og vet at du er Kristus, den levende Guds Sønn.

Jesus svarte dem: Har jeg ikke utvalgt dere tolv, og en av dere er en djevel?

Det var om Judas Iskariot, Simons sønn, han talte, for han skulle forråde ham, en av de tolv.