Jesus gikk til Oljeberget.

Tidlig om morgenen kom han igjen til tempelet, og alle folk samlet seg hos ham. Han satte seg ned og underviste dem.

De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i hor, og stilte henne frem for ham.

De sa til ham: "Mester, denne kvinnen ble grepet i hor, på fersk gjerning.

Loven til Moses påbyr oss å steine slike kvinner. Hva sier du?"

Dette sa de for å prøve ham, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev på bakken med fingeren, som om han ikke hørte dem.

Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, han kan kaste den første steinen på henne."

Så bøyde han seg ned igjen og skrev på bakken.

De som hørte det, gikk bort en etter en, skyldbetyngede, fra de eldste til de yngste, og Jesus ble igjen alene med kvinnen som fortsatt sto der.

Da reiste Jesus seg og sa til henne: "Kvinne, hvor er de som anklaget deg? Har ingen fordømt deg?"

Hun sa: "Ingen, Herre." Og Jesus sa: "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer."

Så talte Jesus igjen til dem og sa: "Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys."

Da sa fariseerne til ham: "Du vitner om deg selv, så ditt vitnesbyrd er ikke gyldig."

Jesus svarte og sa til dem: "Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant, for jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra eller hvor jeg går hen.

Dere dømmer etter det ytre; jeg dømmer ingen.

Men når jeg dømmer, er min dom sann, for jeg er ikke alene, men det er jeg og min Far som har sendt meg.

I deres lov står det skrevet at to menneskers vitnesbyrd er sant.

Jeg er én som vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg vitner også om meg."

De sa da til ham: "Hvor er din Far?" Jesus svarte: "Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, ville dere også ha kjent min Far."

Disse ordene talte Jesus i skattkammeret mens han underviste i tempelet, og ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.

Så sa Jesus igjen til dem: "Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, men dere skal dø i deres synder. Dit jeg går, kan dere ikke komme."

Da sa jødene: "Vil han ta sitt eget liv siden han sier: 'Dit jeg går, kan dere ikke komme'?"

Han sa til dem: "Dere er nedenfra, jeg er ovenfra; dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.

Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder; for hvis dere ikke tror at 'Jeg er', skal dere dø i deres synder.

Da sa de til ham: "Hvem er du?" Jesus svarte: "Jeg er det jeg har vært fra begynnelsen, det jeg har sagt dere.

Jeg har mye å si og å dømme om dere, men han som sendte meg er sann, og det jeg har hørt fra ham, det taler jeg til verden."

De forsto ikke at han talte til dem om Faderen.

Da sa Jesus til dem: "Når dere har løftet opp Menneskesønnen, da skal dere forstå at 'Jeg er', og at jeg gjør ingenting av meg selv, men taler som Faderen har lært meg.

Han som sendte meg er med meg; han har ikke latt meg være alene, for jeg gjør alltid det som behager ham."

Mens han talte disse ordene, kom mange til tro på ham.

Jesus sa da til de jødene som hadde kommet til tro: "Hvis dere blir i mitt ord, er dere sannelig mine disipler.

Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri."

De svarte ham: "Vi er Abrahams ætt og har aldri vært i trelldom for noen. Hvordan kan du si: 'Dere skal bli fri'?"

Jesus svarte: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hver den som gjør synd, er syndens tjener.

Og tjeneren blir ikke i huset for alltid, men Sønnen blir der for alltid.

Hvis da Sønnen gjør dere fri, skal dere være virkelig fri.

Jeg vet at dere er Abrahams ætt, men dere vil drepe meg fordi mitt ord ikke finner plass hos dere.

Jeg taler det jeg har sett hos min Far, og dere gjør det dere har sett hos deres far."

De svarte: "Abraham er vår far." Jesus sa til dem: "Hvis dere var Abrahams barn, ville dere gjøre Abrahams gjerninger.

Men nå vil dere drepe meg, en mann som har fortalt dere sannheten, som jeg har hørt av Gud. Abraham gjorde ikke dette.

Dere gjør deres fars gjerninger." Da sa de til ham: "Vi er ikke født i hor; vi har én Far, Gud."

Jesus sa til dem: "Hvis Gud var deres Far, ville dere elske meg, for jeg har gått ut fra Gud og kommet fra ham. Jeg har ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg.

Hvorfor forstår dere ikke min tale? Fordi dere ikke kan høre mitt ord.

Dere er av djevelen, og dere vil gjøre deres fars lyster. Han var en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten, for det er ingen sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.

Men fordi jeg sier dere sannheten, tror dere meg ikke.

Hvem av dere kan bevise at jeg har synd? Og hvis jeg sier sannheten, hvorfor tror dere meg ikke?

Den som er av Gud, hører Guds ord. Derfor hører dere ikke, fordi dere ikke er av Gud.

Da svarte jødene og sa til ham: "Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og har en ond ånd?"

Jesus svarte: "Jeg har ingen ond ånd, men jeg ærer min Far, og dere vanærer meg.

Jeg søker ikke min egen ære; det er en som søker og dømmer.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis noen holder mitt ord, skal han aldri se døden."

Jødene sa da til ham: "Nå vet vi at du har en ond ånd. Abraham er død, og profetene; men du sier: 'Hvis noen holder mitt ord, skal han aldri smake døden.'

Er du større enn vår far Abraham, som er død? Og profetene er også døde. Hvem gjør du deg selv til?"

Jesus svarte: "Hvis jeg ærer meg selv, er min ære intet; det er min Far som ærer meg, han som dere sier er deres Gud.

Og likevel har dere ikke kjent ham, men jeg kjenner ham. Hvis jeg sier at jeg ikke kjenner ham, vil jeg være en løgner som dere. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.

Deres far Abraham gledet seg til å se min dag, og han så den og gledet seg."

Da sa jødene til ham: "Du er ennå ikke femti år gammel, og har du sett Abraham?"

Jesus sa til dem: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg."

Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus skjulte seg og gikk ut av tempelet, gjennom mengden, og så gikk han bort.