Da Jesus gikk forbi, så han en mann som var blind fra fødselen av.

Hans disipler spurte ham: "Mester, hvem har syndet, denne mannen eller hans foreldre, siden han ble født blind?"

Jesus svarte: "Verken denne mannen eller hans foreldre har syndet, men dette skjedde for at Guds gjerninger skulle bli synlige i ham.

Jeg må gjøre hans gjerninger, han som har sendt meg, mens det er dag; natten kommer da ingen kan arbeide.

Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys."

Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget leire av spyttet og smurte leiren på den blinde mannens øyne.

Så sa han til ham: "Gå og vask deg i Siloadammen" (som betyr Utsendt). Mannen gikk av sted, vasket seg, og kom tilbake seende.

Naboene og de som tidligere hadde sett ham som en blind tigger, sa: "Er ikke dette han som pleide å sitte og tigge?"

Noen sa: "Det er han." Andre sa: "Han ligner ham." Selv sa han: "Det er meg."

De spurte ham da: "Hvordan ble øynene dine åpnet?"

Han svarte: "En mann som heter Jesus laget leire, smurte den på mine øyne og sa til meg: 'Gå til Siloadammen og vask deg.' Så jeg gikk, vasket meg, og jeg ble seende."

Da spurte de ham: "Hvor er han?" Han svarte: "Jeg vet ikke."

Da førte de mannen som hadde vært blind, til fariseerne.

Det var på en sabbat at Jesus hadde laget leiren og åpnet øynene hans.

Fariseerne spurte ham igjen hvordan han hadde fått synet. Han svarte dem: "Han la leire på øynene mine, jeg vasket meg, og nå ser jeg."

Noen av fariseerne sa: "Denne mannen er ikke fra Gud, for han holder ikke sabbaten." Andre sa: "Hvordan kan en synder gjøre slike mirakler?" Og det ble uenighet blant dem.

Da spurte de den blinde mannen igjen: "Hva sier du om ham, siden han åpnet øynene dine?" Han sa: "Han er en profet."

Men jødene nektet å tro om ham at han hadde vært blind og fått synet før de kalte foreldrene til ham som hadde fått synet.

De spurte dem: "Er dette deres sønn, han som dere sier ble født blind? Hvordan kan han nå se?"

Hans foreldre svarte: "Vi vet at dette er vår sønn, og at han ble født blind,

men hvordan han nå kan se, vet vi ikke; og hvem som har åpnet øynene hans, vet vi ikke. Han er gammel nok, spør ham, han kan svare for seg selv."

Dette sa foreldrene fordi de var redde for jødene, for jødene hadde allerede blitt enige om at den som erkjente Jesus som Kristus, skulle utstøtes fra synagogen.

Derfor sa foreldrene: "Han er gammel nok, spør ham."

Så kalte de mannen som hadde vært blind, en gang til og sa til ham: "Gi Gud ære! Vi vet at denne mannen er en synder."

Han svarte: "Om han er en synder, vet jeg ikke. Én ting vet jeg: At jeg før var blind, og nå ser jeg."

De spurte ham igjen: "Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine?"

Han svarte dem: "Jeg har allerede fortalt dere det, og dere lyttet ikke. Hvorfor vil dere høre det igjen? Vil dere også bli hans disipler?"

Da hånte de ham og sa: "Du er hans disippel, men vi er disipler av Moses.

Vi vet at Gud talte til Moses, men denne mannen, vi vet ikke hvor han kommer fra."

Mannen svarte: "Det er da underlig at dere ikke vet hvor han kommer fra, og likevel har han åpnet mine øyne.

Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men hvis noen ærer Gud og gjør hans vilje, så hører han på ham.

Fra verdens begynnelse har det aldri vært hørt at noen åpnet øynene på en som var født blind.

Hvis denne mannen ikke var fra Gud, kunne han ikke gjøre noe."

De svarte og sa til ham: "Du er født og oppvokst i synd, og du vil lære oss?" Og de kastet ham ut.

Jesus hørte at de hadde kastet ham ut. Da han fant ham, sa han: "Tror du på Guds Sønn?"

Han svarte: "Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?"

Jesus sa til ham: "Du har sett ham, og det er han som snakker med deg."

Da sa han: "Herre, jeg tror." Og han tilba ham.

Jesus sa: "Til dom er jeg kommet inn i denne verden, for at de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde."

Noen av fariseerne som var med ham, hørte dette og spurte: "Er vi også blinde?"

Jesus sa til dem: "Hvis dere var blinde, ville dere ikke ha noen synd. Men nå sier dere: 'Vi ser,' derfor blir deres synd værende."