Nå var Josva gammel og kommet langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og kommet langt opp i årene, og det gjenstår fortsatt mye land å erobre.

Dette er landet som fortsatt gjenstår: hele Philisternes grenser og hele Geshuriternes område,

fra Sihor, som ligger foran Egypt, til grensen ved Ekron i nord, som regnes til kanaanittene: fem Philister-fyrster: Gazathittene, Ashdodittiene, Eshkalonittiene, Gattittiene og Ekronittiene; også Avittene,

fra sør, hele kanoeernes land, og Meara som ligger ved sidonittene, til Aphek ved amorittenes grense.

Og Giblittenes land, og hele Libanon mot soloppgangen, fra Baalgad ved foten av fjellet Hermon til inngangen til Hamat.

Alle innbyggerne i fjellet fra Libanon til Misrefot-Maim, og alle sidonittene - disse vil jeg drive ut fra foran Israels barn: Bare del det ut ved loddkasting til israelerne som arv, slik jeg har befalt deg.

Del derfor dette landet som arv til de ni stammene og den halve Manasses stamme,

med hvem Rubenittene og Gadittene allerede har mottatt sin arv, som Moses, Herrens tjener, ga dem øst for Jordan.

Fra Aroer, som ligger på bredden av elven Arnon, og byen midt i elven, og hele sletten i Medeba til Dibon;

og alle byene til Sihon, amorittenes konge som hersket i Hesjbon, til grensen av Ammonittenes barn;

og Gilead, og grensen til Geshurittene og Maakahittene, hele fjellet Hermon og hele Bashan til Salka;

hele riket til Og i Bashan, som hersket i Astarot og Edrei, han som var den siste av restene av kjempene: disse slo Moses og drev dem bort.

Men Israels barn drev ikke ut Geshurittene eller Maakahittene; derfor bor Geshurittene og Maakahittene blant Israelerne til denne dag.

Kun til Levis stamme ga han ingen arv; Herrens, Israels Guds offer gjort med ild er deres arv, slik han sa til dem.

Moses ga arv til Rubens barn etter deres familier.

Deres grenser var fra Aroer, som ligger på bredden av elven Arnon, byen i elvens sentrum, og hele sletten ved Medeba;

Hesjbon, og alle byene på sletten; Dibon, Bamot-Baal og Bet-Baal-Meon,

og Jahsa, Kedemot og Mefaat,

og Kirjatajim, Sibma og Seret-Hashahar på fjellsiden i dalen,

og Bet-Peor, Pisga-skråningene og Bet-Jesimot,

og alle byene på sletten, og hele riket til Sihon, amorittenes konge som hersket i Heshbon, som Moses slo sammen med midianittenes fyrster: Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba, som var Siuons fyrster og bodde i landet.

Bileam, Beors sønn, spåmannen, drepte også Israels barn med sverdet blant dem som ble drept av dem.

Grensen til Rubens barn var Jordan og dens grenser. Dette var arven til Rubens barn etter deres familier, de byene og landsbyene som tilhørte dem.

Moses ga også arv til Gad-stammen, til Gads barn etter deres familier.

Deres grenser var Jaser, alle Gileads byer og halvparten av Ammonittenes land, til Aroer som ligger foran Rabba;

og fra Hesjbon til Ramot-Mispeh og Betonim; og fra Mahanajim til grensen ved Debir;

og i dalen, Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Zafon, resten av riket til Sihon, kongen av Hesjbon, Jordan og dens grenser, like til kanten av Kinneret-sjøen på den andre siden av Jordan, østover.

Dette var arven til Gads barn etter deres familier, byene og landsbyene som tilhørte dem.

Moses ga også arv til den halve Manasses stamme: Dette var besittelsen til den halve Manasses stamme etter deres familier.

Deres grenser var fra Mahanajim, hele Bashan, hele riket til Og, kongen av Bashan, og alle Ja'irs byer i Bashan, seksti byer.

Halve Gilead, og Astarot og Edrei, byene i Ogs rike i Bashan, var til barna til Makir, sønn av Manasse, til halvparten av Makirs barn etter deres familier.

Dette er landene som Moses fordelte som arv i Moabs sletteland på den andre siden av Jordan, ved Jeriko, østover.

Men til Levis stamme ga ikke Moses noen arv: Herren, Israels Gud, var deres arv, slik han hadde sagt til dem.