Verse 1
Dette er de områdene som Israels barn arvet i Kanaans land, som Eleazar, presten, og Josva, Nuns sønn, og lederne for fedrene i Israels stammer, fordelte til arvelodd.
Verse 2
Ved loddkasting fikk de sin arv, slik Herren hadde befalt gjennom Moses, for de ni stammene og for den halve stammen.
Verse 3
For Moses hadde gitt arven til de to og en halv stammene på den andre siden av Jordan; men til levittene ga han ingen arv blant dem.
Verse 4
For Josefs barn utgjorde to stammer, Manasse og Efraim; derfor ga de ingen del til levittene i landet, unntatt byer å bo i, med beitemarker for deres buskap og eiendeler.
Verse 5
Som Herren hadde befalt Moses, så gjorde Israels barn, og de delte landet.
Verse 6
Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesh-Barnea."
Verse 7
"Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesh-Barnea for å utforske landet; og jeg kom tilbake til ham med ord som stemte med det jeg hadde i hjertet."
Verse 8
"Men de brødrene som gikk opp med meg, gjorde folkets hjerte motløst; men jeg fulgte helt og holdent Herren, min Gud."
Verse 9
"Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor din fot har trådt, skal være din arv, og dine barns for evig, fordi du har fulgt helt og holdent Herren, min Gud."
Verse 10
"Og nå har Herren holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene, helt siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og se, nå er jeg i dag femogåtti år gammel."
Verse 11
"Jeg er ennå like sterk i dag som den dagen Moses sendte meg ut; som min styrke var den gang, slik er min styrke nå, både for krig og for å gå ut og komme inn."
Verse 12
"Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestede. Hvis nå Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik Herren sa."
Verse 13
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.
Verse 14
Hebron ble derfor Kalebs, Jefunnes sønns, kenisittens, arv til denne dag, fordi han fullt ut fulgte Herren, Israels Gud.
Verse 15
Og Hebrons by ble tidligere kalt Kirjat-Arba; Arba var en stor mann blant anakittene. Og landet hadde fred fra krig.