Sørlig og østlig grense for Judas stamme

Verse 1

Dette var loddet for Juda stamme etter deres familier. Helt til grensen av Edom, sør i ørkenen Sin, var den ytterste del av sørkysten.

Verse 2

Deres sørgrense begynte ved kysten av Dødehavet, ved bukten som vender mot sør.

Verse 3

Den fortsatte sør for Ma'ale Akrabbim, gikk videre til Zin og strekker seg oppover til sør for Kadesj-Barnea. Så gikk den til Hesron, opp til Adar og bøyer seg mot Karka.

Verse 4

Derfra passerer den mot Asmon og kommer ut til Egypts elv. Denne grensen ender ved havet. Dette skal være deres sørlige grense.

Verse 5

Østgrensen var Dødehavet, helt opp til Jordan. Den nordlige grensen begynte ved bukten av sjøen, ved utløpet av Jordan.

Nordgrensen til Judas stamme

Verse 6

Grensen gikk opp til Bet-Hoglah og fortsatte nord for Bet-Arabah. Videre gikk grensen opp til Bohans stein, Reubens sønn.

Verse 7

Grensen gikk opp til Debir fra Akors dal, nordover vendte den seg mot Gilgal, foran oppstigningen til Adummim, sør for elven. Grensen gikk videre mot vannet i En-Semesj og endte ved En-Rogel.

Vestlige grenser og fullføring av grensebeskrivelse

Verse 8

Grensen gikk opp gjennom Hinnoms dal på sørsiden av Jebus, som er Jerusalem. Den fortsatte opp til toppen av fjellet som ligger foran Hinnoms dalen mot vest, ved slutten av Refaimdalen mot nord.

Verse 9

Grensen ble trukket fra fjelltoppen til kilden til vannet Nephtoah, og gikk til byene på fjellet Efron. Deretter gikk grensen til Baala, som er Kirjat-Jearim.

Verse 10

Fra Baala svingte grensen mot vest til Seirfjellet og fortsatte til fjellet Jearim, som er Chesalon, på nordsiden. Så gikk den ned til Bet-Semesj og videre til Timna.

Verse 11

Grensen nådde Ekrons side mot nord. Grensen ble trukket videre til Shicron, fortsatte mot Baalafjellet og gikk ut til Jabneel; grensen endte ved havet.

Verse 12

Vestgrensen var Den store havet med dets kystlinje. Dette er grensen for Juda stamme som omfatter deres familier.

Kalebs del og kamp mot Anakittene

Verse 13

Kaleb, sønn av Jefunne, fikk sitt område blant Juda stamme, som Herren hadde pålagt Josva, nemlig byen Arba, Anakfarens by, som er Hebron.

Verse 14

Kaleb drev bort de tre sønnene til Anak: Sesjai, Ahiman og Talmai, Anakbarna.

Kalebs erobring av Debir og gave til Otniel

Verse 15

Derfra dro han mot innbyggerne i Debir; Debirs tidligere navn var Kirjat-Sefir.

Verse 16

Kaleb sa: "Den som slår Kirjat-Sefir og inntar byen, skal jeg gi min datter Aksha til kone."

Verse 17

Da tok Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs bror, byen, og Kaleb ga ham sin datter Aksha som kone.

Verse 18

Da hun kom til ham, oppmuntret hun ham til å be hennes far om en åker. Hun hoppet ned fra eselet, og Kaleb spurte henne: "Hva ønsker du?"

Verse 19

Hun svarte: "Gi meg en velsignelse. Du har gitt meg en land i sør; gi meg også vannkilder." Så ga han henne de øvre og nedre kildene.

Byer på sørsiden av Judas stamme

Verse 20

Dette er arven til Juda stamme etter deres familier.

Verse 21

Byene som lå ytterst sør mot Edoms land var Kabseel, Eder og Jagur,

Verse 22

Kinah, Dimonah og Adadah,

Liste over byer i sørlige lavlandet

Verse 23

Og Kedesj, Hadsor og Jitnan,

Verse 24

Sif, Teleem og Bealot,

Verse 25

Og Hadsor, Hadatta, Kerijot og Hesron, som er Hadsor,

Verse 26

Amam, Sjema og Molada,

Verse 27

Hasar-Gadda, Hesjmon og Bet-Pelet,

Verse 28

Hazar-Sjual, Be'er-Sjeba og Bisjotja,

Verse 29

Baala, Ijim og Asem,

Verse 30

Eltolad, Kesil og Horma,

Verse 31

Siklag, Madmanna og Sansannah,

Verse 32

Lebaot, Sjilhim, Ain og Rimmon - i alt tjueni byer med deres landsbyer.

Byer i lavlandet

Verse 33

I dalen var det Esjtaol, Sora og Asjna,

Verse 34

Sanoah, En-Gannim, Tappuah og Enam,

Verse 35

Jarmut, Adullam, Soko og Aseka,

Verse 36

Og Sjaaraim, Adithaim, Gederah og Gederotajim; fjorten byer med deres landsbyer.

Flere byer i lavlandet

Verse 37

Senan, Hadasja og Migdal-Gad,

Verse 38

Også Dilan, Mispe og Jokteel,

Verse 39

Lakisj, Boskat og Eglon,

Verse 40

Kabbon, Lahmasj og Kitlisj,

Verse 41

Og Gederot, Bet-Dagon, Naama og Makkeda; seksten byer med deres landsbyer.

Byer med tilhørende landsbyer

Verse 42

Libna, Eter og Asan,

Verse 43

Og Jifta, Asjna og Nesib,

Verse 44

Og Ke'ila, Aksib og Maresja; ni byer med deres landsbyer.

Byer mot vest og nordvest

Verse 45

Ekron med dens byer og landsbyer.

Verse 46

Fra Ekron og til havet, alt som ligger nær Asjdod med deres landsbyer.

Verse 47

Asjdod med dens byer og landsbyer, Gaza med dens byer og landsbyer, helt til Egypts elv og Det store havet med dets kystlinje.

Byer i fjellområdet

Verse 48

I fjellene var det Sjamir, Jattir og Soko,

Verse 49

Også Danna, Kirjat-Sanna (Debir),

Verse 50

Og Anab, Esjtemo og Anim,

Verse 51

Og Gosjen, Holon og Gilo; elleve byer med deres landsbyer.

Flere byer i fjellene

Verse 52

Arab, Duma og Ese'an,

Verse 53

Janum, Bet-Tappua og Afeka,

Verse 54

Humta, Kirjat-Arba (Hebron) og Sior; ni byer med deres landsbyer.

Ytterligere byer i fjellene

Verse 55

Maon, Karmel, Sif og Jutta,

Verse 56

Jisreel, Jokdeam og Sanoah,

Verse 57

Kain, Gibea og Timna; ti byer med deres landsbyer.

Byer i høylandet

Verse 58

Halhul, Bet-Sur og Gedor,

Verse 59

Mararat, Bet-Anot og Eltekon; seks byer med deres landsbyer.

Verse 60

Kirjat-Baal (Kirjat-Jearim) og Rabba; to byer med deres landsbyer.

Byer i ørkenen

Verse 61

I ørkenen er Bet-Araba, Middin og Sekaka,

Verse 62

Nibsan, Saltbyen og En-Gedi; seks byer med deres landsbyer.

Jebusittenes vedvarende nærvær i Jerusalem

Verse 63

Men Jebusittene som bodde i Jerusalem, kunne ikke Judas barn drive ut; så Jebusittene bor med Judas barn i Jerusalem den dag i dag.