Hele menigheten av Israels barn samlet seg i Sjilo og satte opp møteteltet der. Landet var nå underlagt dem.

Det var fortsatt sju stammer blant Israels barn som ennå ikke hadde fått sin arv.

Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?

Velg ut blant dere tre menn for hver stamme. Jeg skal sende dem ut, og de skal gå gjennom landet, kartlegge det etter deres arv, og komme tilbake til meg.

De skal dele det i sju deler. Juda skal bli i sitt område i sør, og Josefs hus skal bli i sitt område i nord.

Dere skal beskrive landet i sju deler og bringe beskrivelsen til meg, så skal jeg kaste lodd for dere her foran Herren, vår Gud.

Men levittene har ingen del blant dere, for prestetjenesten for Herren er deres arv. Gad, Ruben og halve Manasses stamme har allerede fått sin arv øst for Jordan, som Moses, Herrens tjener, ga dem.

Mennene reiste seg og dro av sted. Josva ga dem som skulle kartlegge landet, befaling og sa: Gå og vandre gjennom landet, beskriv det, og kom tilbake til meg, så jeg kan kaste lodd for dere her foran Herren i Sjilo.

Mennene dro og gikk gjennom landet, beskrev det by for by i sju deler i en bok, og vendte tilbake til Josva ved leiren i Sjilo.

Josva kastet lodd for dem i Sjilo foran Herren. Der delte Josva landene til Israels barn etter deres inndelinger.

Lotten for Benjamins stamme kom ut etter deres familier. Området for deres lodd lå mellom Judas og Josefs barn.

Deres grense på nordsiden begynte ved Jordan og grensen gikk opp til siden av Jeriko på nordsiden, og steg opp gjennom fjellene vestover, og endte ved ørkenen Betaven.

Grensen gikk derfra mot Luz til sørsiden av Luz, som er Betel; og grensen gikk ned til Atarot-Adar, nær fjellet sør for Nedre Bet-Horon.

Derfra ble grensen trukket og svingte mot havet sør for fjellet som ligger sør for Bet-Horon, og endte ved Kirjat-Baal, som er Kirjat-Jearim, en by av Judas barn; dette var vestsiden.

Sørsiden begynte ved enden av Kirjat-Jearim, og grensen gikk vestover og gikk ut til vannkilden i Neftoa.

Grensen gikk ned til enden av fjellet som ligger foran Hinnoms dal, som er i Refa'im-dalen i nord, og gikk ned til Hinnoms dal, til siden av Jebus, sør for den, og ned til Rogelskilden.

Den ble trukket fra nord, gikk ut til Enshemesh, og gikk mot Gelilot, som ligger overfor Adummims stigning, og gikk ned til Bohan-rekestenen, Reubens sønn.

Og gikk langs den nordlige siden mot Arabah, og gikk ned til Arabah.

Grensen gikk langs den nordlige siden av Bet-Hogla, og endene av grensen var ved den nordlige bukten av Dødehavet, ved slutten av Jordanelven i sør. Dette var sørgrensen.

Jordanelven var grensen på østsiden. Dette var Benjamins barns arv etter deres familier, grense for grense.

Byene til Benjamins stamme, etter deres familier, var Jeriko, Bet-Hogla og Emek-Kezis,

Bet-Arabah, Semaraim, og Betel,

Avvim, Para, og Ofra,

Kefar-Haammoni, Ofni, og Geba; tolv byer med deres landsbyer.

Gibeon, Rama, og Beerot,

Mispe, Kefira, og Mosah,

Rekem, Jirpeel, og Taralah,

Selah, Elef, og Jebus, som er Jerusalem, Gibea, og Kirjat; fjorten byer med deres landsbyer. Dette var arven til Benjamins barn etter deres familier.