Etter Josvas død skjedde det at Israels barn spurte Herren og sa: Hvem skal gå opp for oss først mot kanaaneerne for å kjempe mot dem?

Herren sa: Juda skal gå opp; se, jeg har gitt landet i hans hånd.

Juda sa til sin bror Simeon: Kom opp med meg til min tildelte andel, så vi kan kjempe mot kanaaneerne; så vil jeg gå med deg til din andel. Så Simeon gikk med ham.

Juda gikk opp, og Herren overgav kanaaneerne og perisittene i deres hånd. De slo ti tusen mann i Bezek.

De fant Adonibezek i Bezek; de kjempet mot ham og slo kanaaneerne og perisittene.

Men Adonibezek flyktet; de forfulgte ham, fanget ham og kuttet av tomlene og de store tærne hans.

Adonibezek sa: Sytti konger som hadde fått tomlene og de store tærne kuttet av, samlet sitt kjøtt under mitt bord. Som jeg har gjort, har Gud gjengjeldt meg. De tok ham med til Jerusalem, hvor han døde.

Judas barn hadde kjempet mot Jerusalem, tatt det og slått det med sverdets egg, og de satt byen i brann.

Etterpå dro Judas barn ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjellet, i sør og i dalen.

Juda dro mot kanaaneerne som bodde i Hebron (Hebrons tidligere navn var Kirjat-Arba), og de slo Sjeshai, Akiman og Talmai.

Derfra dro han mot innbyggerne i Debir; Debirs tidligere navn var Kirjat-Sefer.

Kaleb sa: Den som slår Kirjat-Sefer og inntar det, til ham vil jeg gi min datter Aksa til ekte.

Otniel, Kenaz' sønn, Kalebs yngre bror, tok det, og han ga ham sin datter Aksa til ekte.

Da hun kom til ham, overtalte hun ham til å be sin far om en åker. Hun steg ned fra eselet, og Kaleb sa til henne: Hva vil du?

Hun sa til ham: Gi meg en velsignelse; du har gitt meg et land i sørlandet, gi meg også vannkilder. Kaleb ga henne de øvre og nedre kildene.

Kenittene, Moses' svigerfars slekt, dro opp fra palmelandets by sammen med Judas barn til Judas ørken i sør for Arad, og de bosatte seg blant folket.

Juda dro med sin bror Simeon, og de slo kanaaneerne som bodde i Sefat og ødela byen fullstendig. Byens navn ble Horma.

Juda tok også Gaza med kystområde, Askelon med kystområde og Ekron med kystområde.

Herren var med Juda, og de drev ut fjellbefolkningen, men kunne ikke drive ut dalbefolkningen fordi de hadde jernvogner.

De ga Hebron til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut Anaks tre sønner derfra.

Men Benjamins barn drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem, så jebusittene bor med Benjamins barn i Jerusalem til denne dag.

Josefs hus dro også opp mot Betel, og Herren var med dem.

Josefs hus sendte spioner til Betel. (Byens navn før var Luz.)

Spionene så en mann komme ut av byen, og de sa til ham: Vis oss veien inn i byen, så skal vi vise deg barmhjertighet.

Da han viste dem veien inn i byen, slo de byen med sverdets egg, men lot mannen og hele hans familie gå.

Mannen dro til hetittenes land, bygde en by og kalte den Luz, som er navnet på den den dag i dag.

Manasse drev ikke ut innbyggerne i Bet-Sean og dens småbyer, heller ikke innbyggerne i Taanak og dens småbyer, eller innbyggerne i Dor og dens småbyer, eller innbyggerne i Jibleam og dens småbyer, eller innbyggerne i Megiddo og dens småbyer, så kanaaneerne ble boende i landet.

Da Israel ble sterke, satte de kanaaneerne i tvangsarbeid, men drev dem ikke helt ut.

Efraim drev heller ikke ut kanaaneerne som bodde i Geser; kanaaneerne bodde blant dem i Geser.

Zebulon drev heller ikke ut innbyggerne i Kitron eller innbyggerne i Nahalol, men kanaaneerne bodde blant dem og ble pliktarbeidere.

Asjer drev heller ikke ut innbyggerne i Akko eller innbyggerne i Sidon, eller Alab, Akzib, Helba, Afik eller Rehob.

Asjerittene bodde blant kanaaneerne, landets innbyggere; for de drev dem ikke ut.

Naftali drev heller ikke ut innbyggerne i Bet-Semes eller innbyggerne i Bet-Anat, men bodde blant kanaaneerne, landets innbyggere. Innbyggerne i Bet-Semes og Bet-Anat ble pliktarbeidere for dem.

Amorittene presset Dans barn opp i fjellene, og lot dem ikke komme ned i dalen.

Amorittene ville bo på Heres-fjellet i Aijalon og i Saulbim, men den sterkt voksende makten til Josefs hus vant slik at de ble pliktarbeidere.

Amorittens område strakte seg fra Akrabbim-stigningen, fra klippen og oppover.