Verse 1
Og Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i filisternes hender i førti år.
Verse 2
Det var en mann fra Zorah, fra Dans stamme, som het Manoah. Hans kone var ufruktbar og fikk ikke barn.
Verse 3
Herrens engel viste seg for kvinnen og sa: «Se, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.»
Verse 4
«Så pass på, jeg ber deg, og ikke drikk vin eller sterk drikk, og ikke spis noe urent.»
Verse 5
«For se, du skal bli gravid og føde en sønn, og ingen barberkniv skal komme på hans hode, for barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv, og han skal begynne å frelse Israel fra filisternes hånd.»
Verse 6
Da kom kvinnen og fortalte mannen sin: «En mann fra Gud kom til meg, og hans ansikt var som Guds engles ansikt, meget fryktinngytende. Men jeg spurte ham ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke navnet sitt.»
Verse 7
«Men han sa til meg: Se, du skal bli gravid og føde en sønn. Drikk nå ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent, for barnet skal være nasireer for Gud fra mors liv til sin død.»
Verse 8
Da ba Manoah Herren og sa: «Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
Verse 9
Og Gud hørte på Manoahs bønn, og engelen fra Gud kom igjen til kvinnen mens hun satt i marka, men Manoah, mannen hennes, var ikke med henne.
Verse 10
Da skyndte kvinnen seg, løp og fortalte mannen sin og sa til ham: «Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg forleden dag.»
Verse 11
Manoah stod opp, fulgte etter sin kone, kom til mannen og sa til ham: «Er du mannen som snakket med kvinnen?» Og han sa: «Jeg er det.»
Verse 12
Manoah sa: «La dine ord gå i oppfyllelse. Hvordan skal vi oppdra barnet, og hva skal vi gjøre med ham?»
Verse 13
Herrens engel sa til Manoah: «Av alt det jeg har sagt til kvinnen, skal hun passe på.»
Verse 14
«Hun må ikke spise noe som kommer fra vintreet, ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent. Alt det jeg har befalt henne, skal hun holde.»
Verse 15
Manoah sa til Herrens engel: «Jeg ber deg, la oss holde deg her, så vi kan tilberede en kje til deg.»
Verse 16
Herrens engel sa til Manoah: «Selv om du holder meg tilbake, vil jeg ikke spise av ditt brød. Men hvis du vil ofre et brennoffer, må du ofre det til Herren.» For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
Verse 17
Manoah sa til Herrens engel: «Hva er ditt navn, så når dine ord går i oppfyllelse, kan vi hedre deg?»
Verse 18
Herrens engel svarte ham: «Hvorfor spør du etter mitt navn, siden det er hemmelig?»
Verse 19
Så tok Manoah en kje med et matoffer og ofret det på en klippe til Herren, og engelen gjorde underfulle ting mens Manoah og hans kone så på.
Verse 20
For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det og falt på ansiktet til jorden.
Verse 21
Men Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
Verse 22
Manoah sa til sin kone: «Vi må vel dø, fordi vi har sett Gud.»
Verse 23
Men hans kone sa til ham: «Hvis Herren hadde hatt i sinne å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot et brennoffer og et matoffer fra våre hender. Og han ville ikke ha vist oss alle disse tingene, eller fortalt oss slike ting på dette tidspunktet.»
Verse 24
Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Og barnet vokste, og Herren velsignet ham.
Verse 25
Og Herrens Ånd begynte å bevege ham i Dans leir mellom Zorah og Eshtaol.