Verse 1
Deretter dro Samson til Gaza, hvor han så en skjøge og gikk inn til henne.
Verse 2
Det ble fortalt til mennene i Gaza: Samson er kommet hit. De omringet stedet og ventet på ham hele natten i byporten, men holdt seg rolig hele natten og sa: Når morgenen kommer og det blir lyst, skal vi drepe ham.
Verse 3
Samson ble liggende til midnatt. Ved midnatt sto han opp, tok portene til byporten, med de to stolpene, rev dem opp med slåen og alt, og satte dem på skuldrene. Så bar han dem til toppen av en høyde foran Hebron.
Verse 4
Senere ble han glad i en kvinne i Sorekdalen, hun het Dalila.
Verse 5
Fyrstene blant filisterne kom opp til henne og sa: Lokk ham, og finn ut hvor hans store styrke ligger, og hvordan vi kan få overtaket på ham, så vi kan binde ham og tvinge ham. Da vil vi hver gi deg elleve hundre sjekel sølv.
Verse 6
Dalila sa til Samson: Jeg ber deg, fortell meg hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes, så du kan tvinges.
Verse 7
Samson svarte henne: Hvis de binder meg med sju friske buestrenger som aldri har blitt tørket, blir jeg svak som en annen mann.
Verse 8
Fyrstene blant filisterne brakte henne da sju friske buestrenger som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
Verse 9
Det var menn liggende på lur hos henne i rommet. Hun sa til ham: Filisterne er over deg, Samson! Men han brøt buestrengene av, som når en tråd av hamp slår flammer. Så hans styrke ble ikke kjent.
Verse 10
Dalila sa til Samson: Se, du har narret meg og løyet til meg. Fortell meg nå, jeg ber deg, hvordan du kan bindes.
Verse 11
Han svarte henne: Hvis de binder meg tett med nye rep som aldri har vært brukt, blir jeg svak som en annen mann.
Verse 12
Dalila tok nye rep og bandt ham med dem. Hun sa til ham: Filisterne er over deg, Samson! Det var folk liggende på lur i rommet. Men han brøt repene av armene sine som en tråd.
Verse 13
Dalila sa til Samson: Hittil har du narret meg og løyet til meg. Fortell meg hvordan du kan bindes. Han svarte: Hvis du vever de sju lokkene av håret mitt sammen med lerretet.
Verse 14
Hun festet dem med en vevpinne og sa til ham: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og reiste seg med vevstangen og lerretet.
Verse 15
Hun sa til ham: Hvordan kan du si at du elsker meg, når hjertet ditt ikke er med meg? Du har narret meg tre ganger og ikke fortalt meg hvor din store styrke ligger.
Verse 16
Da hun plaget ham med sine ord hver dag og presset ham, ble han så trett til døden av det.
Verse 17
Da åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa til henne: Det har aldri kommet en barberkniv på hodet mitt, for jeg er en nasireer, innviet til Gud fra min mors liv. Hvis jeg blir barbert, vil min styrke forlate meg, og jeg blir svak som enhver annen mann.
Verse 18
Da Dalila så at han hadde avslørt hele sitt hjerte for henne, sendte hun bud og kalte på fyrstene av filisterne og sa: Kom opp denne gangen, for han har avslørt hele sitt hjerte for meg. Da kom filisterfyrstene opp til henne og hadde pengene med seg.
Verse 19
Hun lot ham sovne på fanget sitt, kalte inn en mann og lot ham barbere av de sju lokkene på hodet hans. Så begynte hun å plage ham, og hans styrke forlot ham.
Verse 20
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og tenkte: Jeg skal gå ut som de andre gangene og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Verse 21
Men filisterne grep ham, stakk ut øynene hans, førte ham ned til Gaza og bandt ham med bronselenker. Der måtte han male i fengselet.
Verse 22
Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at det var barbert av.
Verse 23
Fyrstene blant filisterne samlet seg for å ofre et stort offer til sin gud Dagon og for å feire. De sa: Vår gud har gitt oss vår fiende Samson i våre hender.
Verse 24
Da folk så ham, priste de sin gud, for de sa: Vår gud har gitt oss vår fiende i våre hender, den som ødela landet vårt og drepte mange av oss.
Verse 25
Da hjertene deres var glade, sa de: Hent Samson, så han kan underholde oss. De hentet Samson fra fengselet, og han underholdt dem, og de stilte ham mellom søylene.
Verse 26
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: La meg føle søylene som huset står på, så jeg kan støtte meg til dem.
Verse 27
Huset var fullt av menn og kvinner, og alle fyrstene blant filisterne var der; og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt dem.
Verse 28
Samson ropte til Herren og sa: Å, Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Verse 29
Samson grep de to midtre søylene som huset sto på, en med høyre hånd og en med venstre.
Verse 30
Samson sa: La meg dø med filisterne! Han bøyde seg med all sin styrke, og huset falt over fyrstene og alle folkene som var der inne. De han drepte i sin død var flere enn de han hadde drept i sitt liv.
Verse 31
Hans brødre og hele hans fars hus kom ned, hentet ham opp og begravde ham mellom Sora og Esjtaol i graven til hans far Manoah. Han hadde vært dommer i Israel i tyve år.