Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.

Og folket kom til Guds hus og ble der til kvelden foran Gud. De løftet opp sine stemmer og gråt bittert.

Og de sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd i Israel, at i dag mangler en stamme i Israel?

Den neste dagen tidlig bygde folket et alter og ofret brennoffer og fredsoffer.

Israels barn spurte: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp til Herren i samlingen? For de hadde avlagt en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle dø.

Og Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme kuttet ut fra Israel.

Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke skal gi dem noen av våre døtre til koner?

Og de spurte: Finnes det en av Israels stammer som ikke kom opp til Mispa til Herren? Og se, ingen fra Jabesj i Gilead var kommet til leiren til samlingen.

For folket ble telt, og se, ingen av innbyggerne i Jabesj i Gilead var der.

Da sendte menigheten dit tolv tusen av de modigste mennene med beskjed om å gå og slå ned innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverd, både kvinner og barn.

Dette skal dere gjøre: Dere skal totalt tilintetgjøre enhver mann og hver kvinne som har ligget med en mann.

Og de fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent noen mann ved å ligge med ham, og de brakte dem til leiren i Silo, som ligger i Kanaans land.

Og hele menigheten sendte noen for å tale vennlig til Benjamins barn som var ved klippen Rimmon, og tilby dem fred.

Og Benjamin vendte tilbake på den tiden, og de ga dem koner blant kvinnene fra Jabesj i Gilead som de hadde spart i live. Men de var ikke nok for dem.

Folket sørget over Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.

Da sa de eldste i menigheten: Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden kvinnene er ødelagt ut av Benjamin?

Og de sa: Det må finnes en arv for de som unnslapp fra Benjamin, slik at en stamme ikke blir utslettet fra Israel.

Men vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kone til Benjamin.

Da sa de: Se, det er en årlig Herrens fest i Silo, som er nord for Betel, på østsiden av veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.

Derfor befalte de Benjamins barn å gå og legge seg på lur i vingårdene.

Og når dere ser, skal dere, når døtrene i Silo kommer ut for å danse, komme frem fra vingårdene og hver mann skal ta en hustru av døtrene i Silo og dra til Benjamins land.

Og når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vis dem velvilje for vår skyld, fordi vi ikke skaffet hver mann sin kone i krigen; for dere ga dem ikke til dem på denne tiden, så dere er ikke skyldige.

Og Benjamins barn gjorde som de ble fortalt, og tok koner etter sitt antall av dem som hadde danset, som de fanget. Og de vendte tilbake til sin arv og gjenoppbygde byene og bodde der.

På den tiden dro Israels barn derfra, hver mann til sin stamme og til sin familie, og de dro ut derfra til sin arv.

I de dager var det ingen konge i Israel; enhver gjorde det som var rett i sine egne øyne.