Verse 1
Etter dette utpekte Herren ytterligere sytti, og sendte dem to og to foran seg til hver by og hvert sted hvor han selv skulle komme.
Verse 2
Derfor sa han til dem: Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens Herre om å sende ut arbeidere til sin høst.
Verse 3
Gå av sted: se, jeg sender dere som lam blant ulver.
Verse 4
Ta verken pengepung, reisesekk eller sandaler med, og hils ikke på noen på veien.
Verse 5
Når dere kommer inn i et hus, si først: Fred være med dette hus.
Verse 6
Og hvis en fredens mann er der, skal freden hvile over huset. Hvis ikke, skal freden vende tilbake til dere.
Verse 7
Bli værende i det samme huset, spis og drikk det de gir, for arbeideren fortjener sin lønn. Gå ikke fra hus til hus.
Verse 8
Når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, spis det som blir satt frem for dere.
Verse 9
Helbred de syke der og si til dem: Guds rike er kommet nær dere.
Verse 10
Men når dere går inn i en by og de ikke tar imot dere, gå ut i gatene deres og si:
Verse 11
Til og med støvet fra byen deres som henger ved oss, tørker vi av mot dere. Men vit dette: Guds rike er kommet nær.
Verse 12
Jeg sier dere: På den dagen skal det bli mer tålelig for Sodoma enn for den byen.
Verse 13
Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de mektige gjerninger hadde vært gjort i Tyrus og Sidon, som har blitt gjort i dere, ville de for lenge siden ha omvendt seg, sittende i sekk og aske.
Verse 14
Men ved dommen skal det være mer tålelig for Tyrus og Sidon enn for dere.
Verse 15
Og du, Kapernaum, som er opphøyd til himmelen, du skal bli kastet ned til dødsriket.
Verse 16
Den som hører dere, hører meg. Den som forakter dere, forakter meg. Og den som forakter meg, forakter han som har sendt meg.
Verse 17
De sytti kom tilbake med glede og sa: Herre, til og med demonene er underlagt oss i ditt navn.
Verse 18
Han sa til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
Verse 19
Se, jeg gir dere makt til å trå på slanger og skorpioner, og over all fiendens kraft. Ingenting skal skade dere på noen måte.
Verse 20
Men gled dere ikke over at åndene er underlagt dere. Gled dere heller over at deres navn er skrevet i himmelen.
Verse 21
I samme stund frydet Jesus seg i Ånden og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbart det for små barn. Ja, Far, for dette var din gode vilje.
Verse 22
Alt er blitt overgitt til meg av min Far. Ingen vet hvem Sønnen er, utenom Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare ham for.
Verse 23
Deretter vendte han seg til disiplene og sa privat: Salige er de øynene som ser det dere ser.
Verse 24
For jeg sier dere: Mange profeter og konger har ønsket å se det dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det dere hører, men fikk ikke høre det.
Verse 25
Nå reiste en lovkyndig seg for å prøve ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
Verse 26
Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du det?
Verse 27
Og han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av all din kraft og all din forstand, og din neste som deg selv.
Verse 28
Han sa til ham: Du har svart riktig. Gjør dette, så skal du leve.
Verse 29
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste?
Verse 30
Jesus svarte: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt i hendene på røvere. De rev klærne av ham, slo ham og dro av sted, mens de etterlot ham halvdød.
Verse 31
Tilfeldigvis kom en prest forbi samme vei. Men da han så mannen, gikk han forbi på den andre siden.
Verse 32
På samme måte kom en levitt forbi stedet, han så ham og gikk forbi på den andre siden.
Verse 33
Men en samaritan som reiste, kom dit han var. Da han så ham, hadde han medfølelse.
Verse 34
Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han ham opp på sitt eget dyr, tok ham med til et vertshus og pleide ham.
Verse 35
Neste dag ga han to denarer til verten og sa: Ta vare på ham, og det du måtte bruke ekstra, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.
Verse 36
Hvem av disse tre, tror du, var en neste for den som falt i røverhender?
Verse 37
Han svarte: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå, og gjør du det samme.
Verse 38
Mens de fortsatte på veien, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
Verse 39
Hun hadde en søster ved navn Maria, som satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord.
Verse 40
Men Marta var opptatt med all tjenesten og kom bort til ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om å tjene? Si at hun skal hjelpe meg.
Verse 41
Men Jesus svarte og sa til henne: Marta, Marta, du er bekymret og urolig for mange ting.
Verse 42
Men ett er nødvendig, og Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.