Verse 1
En gang Jesus ba på et bestemt sted, kom en av disiplene til ham etter at han hadde sluttet, og sa: Herre, lær oss å be slik Johannes også lærte sine disipler.
Verse 2
Han sa til dem: Når dere ber, skal dere si: Far, du som er i himmelen, helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så også på jorden.
Verse 3
Gi oss hver dag vårt daglige brød.
Verse 4
Og tilgi oss våre synder, for vi tilgir også hver den som står i gjeld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.
Verse 5
Og han sa til dem: Hvem blant dere har en venn som han går til midt på natten og sier: Venn, lån meg tre brød,
Verse 6
for en venn av meg er kommet til meg på reise, og jeg har ingenting å sette fram for ham?
Verse 7
Og han fra innsiden svarer og sier: Ikke forstyrr meg, døren er nå lukket, og barna mine er med meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
Verse 8
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, så vil han på grunn av hans pågåenhet stå opp og gi ham så mye han trenger.
Verse 9
Og jeg sier dere: Be, så skal det bli gitt dere; søk, så skal dere finne; bank på, så skal det bli åpnet for dere.
Verse 10
For hver den som ber, får; den som søker, finner; og den som banker på, blir åpnet for.
Verse 11
Hvis en sønn ber om brød fra noen av dere som er en far, vil du gi ham en stein? Eller hvis han ber om en fisk, vil du gi ham en slange i stedet for en fisk?
Verse 12
Eller hvis han ber om et egg, vil du gi ham en skorpion?
Verse 13
Hvis dere da, som er onde, vet hvordan dere skal gi gode gaver til deres barn, hvor mye mer vil ikke deres himmelske Far gi Den hellige ånd til dem som ber ham!
Verse 14
Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen var kastet ut, talte den stumme, og folket undret seg.
Verse 15
Men noen av dem sa: Han driver ut demoner ved Beelzebul, de demoners fyrste.
Verse 16
Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen.
Verse 17
Men han visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som er i strid med seg selv, blir ødelagt, og et hus som er delt mot seg selv, faller.
Verse 18
Hvis Satan også er delt mot seg selv, hvordan kan hans rike bestå? Dere sier jo at jeg driver ut demoner ved Beelzebul.
Verse 19
Hvis jeg driver ut demoner ved Beelzebul, ved hvem driver deres sønner dem ut? Derfor skal de være deres dommere.
Verse 20
Men hvis jeg driver ut demoner med Guds finger, så er Guds rike kommet til dere.
Verse 21
Når en sterk mann bevokter sitt gods med våpen, er hans eiendom trygg.
Verse 22
Men når en som er sterkere enn han kommer over ham og overvinner ham, tar han fra ham alle hans våpen som han stolte på, og han deler ut byttet.
Verse 23
Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, sprer.
Verse 24
Når en uren ånd har gått ut av et menneske, vandrer den gjennom tørre steder på leting etter hvile, og finner det ikke. Da sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg kom fra.
Verse 25
Og når den kommer, finner den det feiet og pyntet.
Verse 26
Da går den og tar med seg syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.
Verse 27
Mens han talte, ropte en kvinne i mengden til ham og sa: Salig er det morsliv som bar deg, og brystene du diet.
Verse 28
Men han sa: Ja, heller, salige er de som hører Guds ord og holder det.
Verse 29
Da folkemengden stømmet til, begynte han å si: Dette er en ond generasjon. Den krever et tegn, men det skal ikke gis noen annet tegn enn Jonas' tegn.
Verse 30
For som Jonas ble et tegn for innbyggerne i Nineve, slik skal også Menneskesønnen bli for denne generasjonen.
Verse 31
Dronningen fra sør skal stå opp i dommen med mennene fra denne generasjonen og fordømme dem, for hun kom fra jordens ytterste deler for å høre Salomos visdom. Og se, her er én som er større enn Salomo.
Verse 32
Mennene fra Nineve skal reise seg i dommen med denne generasjonen og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas' forkynnelse. Og se, her er én som er større enn Jonas.
Verse 33
Ingen som har tent et lys, setter det i et hemmelig sted eller under et kar, men på en lysestake, så de som kommer inn, kan se lyset.
Verse 34
Øyet er kroppens lys. Når ditt øye er klart, er hele kroppen full av lys. Men når ditt øye er ondt, da er også kroppen full av mørke.
Verse 35
Se derfor til at lyset i deg ikke er mørke.
Verse 36
Hvis ditt hele legeme er fullt av lys, uten mørke i noen del, vil det være helt opplyst, som når et sterkt lys stråler på deg.
Verse 37
Mens han talte, inviterte en fariseer ham til å spise hos seg. Jesus gikk inn og satte seg til bords.
Verse 38
Da fariseeren så det, undret han seg over at han ikke vasket seg før måltidet.
Verse 39
Da sa Herren til ham: Nå, dere fariseere renser utsiden av kopp og fat, men deres indre er fullt av grådighet og ondskap.
Verse 40
Dårer! Han som gjorde det ytre, gjorde han ikke også det indre?
Verse 41
Men gi heller som almisser det dere har, og da vil alt være rent for dere.
Verse 42
Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags krydder, men forbigår rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette skulle dere ha gjort, uten å unnlate det andre.
Verse 43
Ve dere, fariseere! For dere elsker de fremste setene i synagogene og hilsener på torgene.
Verse 44
Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere er som graver som ikke ses, og menneskene som går over dem, vet det ikke.
Verse 45
Da svarte en av lovkyndige og sa til ham: Mester, ved å si dette fornærmer du også oss.
Verse 46
Han sa: Ve også dere, lovkyndige! For dere legger tunge byrder på menneskene som er vanskelige å bære, men selv rører dere dem ikke med en finger.
Verse 47
Ve dere! For dere bygger gravmæler over profetene, og deres fedre drepte dem.
Verse 48
Derfor er dere vitner og godkjenner deres fedres gjerninger. De drepte dem, og dere bygger deres gravmæler.
Verse 49
Derfor sier Guds visdom også: Jeg skal sende dem profeter og apostler, og noen av dem skal de drepe og forfølge,
Verse 50
så all profetblodet som er utøst fra verdens grunnleggelse, skal kreves av denne generasjonen.
Verse 51
Fra Abels blod til Sakarias' blod, som ble drept mellom alteret og tempelet. Sannelig, jeg sier dere, det skal kreves av denne generasjonen.
Verse 52
Ve dere, lovkyndige! For dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Dere selv gikk ikke inn, og dem som ville gå inn, hindret dere.
Verse 53
Da han sa dette til dem, begynte de skriftlærde og fariseerne å gå sterkt imot ham og forsøkte å få ham til å snakke om mange ting,
Verse 54
og la feller for ham for å fange opp noe fra hans munn som de kunne anklage ham for.