Verse 1
Da sa han til disiplene: Det er uunngåelig at snublesteiner vil komme; men ve ham, gjennom hvem de kommer!
Verse 2
Det ville vært bedre for ham om en kvernstein ble hengt om hans hals og han ble kastet i havet, enn at han skulle forføre en av disse små.
Verse 3
Vær på vakt: Hvis din bror synder mot deg, irettesett ham; og hvis han angrer, tilgi ham.
Verse 4
Og hvis han synder mot deg sju ganger om dagen, og sju ganger om dagen vender tilbake til deg og sier: Jeg angrer, skal du tilgi ham.
Verse 5
Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro.
Verse 6
Og Herren sa: Hvis dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: Rykk deg opp med roten og plant deg i havet, og det ville adlyde dere.
Verse 7
Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
Verse 8
Vil han ikke snarere si til ham: Gjør i stand noe til jeg kan spise, bind opp dine klær og tjen meg til jeg har spist og drukket; og deretter skal du spise og drikke?
Verse 9
Takkes den tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Jeg tror ikke det.
Verse 10
Slik skal også dere, når dere har gjort alt som er pålagt dere, si: Vi er uverdige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
Verse 11
På reisen til Jerusalem, passerte han gjennom Samaria og Galilea.
Verse 12
Da han kom inn i en landsby, møtte han ti spedalske menn som stod på avstand;
Verse 13
De ropte høyt og sa: Jesus, Mester, ha barmhjertighet med oss.
Verse 14
Da han så dem, sa han: Gå og vis dere for prestene. Og mens de gikk, ble de renset.
Verse 15
En av dem, da han så at han var blitt helbredet, vendte tilbake og priste Gud med høy røst.
Verse 16
Han kastet seg ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.
Verse 17
Jesus svarte og sa: Var det ikke ti som ble renset? Hvor er de ni?
Verse 18
Bare denne fremmede kom tilbake for å gi Gud ære.
Verse 19
Og han sa til ham: Reis deg, gå din vei; din tro har gjort deg hel.
Verse 20
Da fariseerne spurte når Guds rike skulle komme, svarte han: Guds rike kommer ikke på en måte som kan observeres;
Verse 21
Heller ikke vil de si: Se her! eller se der! For se, Guds rike er inne i dere.
Verse 22
Han sa til disiplene: Det skal komme dager da dere vil ønske å se en av Menneskesønnens dager, og dere vil ikke se den.
Verse 23
De vil si til dere: Se her! eller, se der! Gå ikke etter dem, følg dem ikke.
Verse 24
For som lynet som blinker fra den ene enden av himmelen skinner til den andre, slik skal Menneskesønnen være på sin dag.
Verse 25
Men først må han lide mye og bli forkastet av denne generasjonen.
Verse 26
Og som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager.
Verse 27
De spiste, de drakk, de giftet seg, ble gitt til ekteskap, helt til den dagen Noah gikk inn i arken, og flommen kom og ødela dem alle.
Verse 28
Slik var det også i Lots dager; de spiste, de drakk, de kjøpte, de solgte, de plantet, de bygde;
Verse 29
Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
Verse 30
Slik skal det være på den dagen Menneskesønnen blir åpenbart.
Verse 31
På den dagen, han som er på hustaket og hans eiendeler er i huset, skal ikke komme ned for å hente dem; og den som er ute på marken, skal heller ikke vende tilbake.
Verse 32
Husk Lots hustru.
Verse 33
Den som søker å bevare sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv, skal redde det.
Verse 34
Jeg sier dere: Den natten skal det være to i en seng; den ene skal bli tatt med, og den andre skal bli latt tilbake.
Verse 35
To kvinner skal male sammen; den ene skal bli tatt med, og den andre latt tilbake.
Verse 36
To menn skal være på marken; den ene skal bli tatt med, og den andre latt tilbake.
Verse 37
Og de svarte og sa til ham: Hvor, Herre? Og han sa til dem: Hvor enn kroppen er, der vil ørnene samles.