Verse 1
Han fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet.
Verse 2
Han sa: I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller brydde seg om mennesker.
Verse 3
I den samme byen var det en enke som kom til ham og ba: Hjelp meg mot min motstander.
Verse 4
En tid ville han ikke gjøre det, men så sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
Verse 5
så vil jeg hjelpe denne enken fordi hun plager meg, ellers vil hun komme stadig tilbake og trette meg ut.
Verse 6
Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier.
Verse 7
Og skulle ikke Gud hjelpe sine utvalgte, de som roper til ham dag og natt? Vil han drøye med å hjelpe dem?
Verse 8
Jeg sier dere: Han vil hjelpe dem snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?
Verse 9
Så fortalte han denne lignelsen til noen som stolte på seg selv for at de var rettferdige og så ned på andre:
Verse 10
To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var en fariseer, og den andre en toller.
Verse 11
Fariseeren sto for seg selv og ba: Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, som ransmenn, urettferdige, ekteskapsbrytere, eller som denne tolleren.
Verse 12
Jeg faster to ganger i uken, og jeg gir tiende av alt jeg tjener.
Verse 13
Men tolleren sto langt borte og ville ikke engang løfte øynene mot himmelen. Han slo seg på brystet og sa: Gud, vær meg nådig, jeg er en synder.
Verse 14
Jeg sier dere: Denne mann gikk hjem rettferdiggjort framfor den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.
Verse 15
De kom også med små barn til ham for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, irettesatte de dem.
Verse 16
Men Jesus kalte barna til seg og sa: La de små barn komme til meg, hindre dem ikke, for Guds rike tilhører slike som dem.
Verse 17
Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.
Verse 18
En viss leder spurte ham: God Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
Verse 19
Jesus svarte ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Verse 20
Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke drepe, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal hedre din far og din mor.
Verse 21
Da sa han: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.
Verse 22
Da Jesus hørte det, sa han til ham: Du mangler én ting. Selg alt du eier og gi til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
Verse 23
Da han hørte dette, ble han veldig trist, for han var meget rik.
Verse 24
Da Jesus så hans sorg, sa han: Hvor vanskelig det er for de som har rikdom å komme inn i Guds rike.
Verse 25
Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.
Verse 26
De som hørte dette, sa: Hvem kan da bli frelst?
Verse 27
Han svarte: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Verse 28
Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
Verse 29
Han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere, ingen som har forlatt hus, eller foreldre, eller brødre, eller kone, eller barn for Guds rikes skyld,
Verse 30
som ikke skal få mange ganger mer igjen i denne alderen og i den kommende verden evig liv.
Verse 31
Så tok han de tolv med seg og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.
Verse 32
Han skal bli overgitt til hedningene, bli hånet, mishandlet og spyttet på.
Verse 33
De skal piske ham og drepe ham, men på den tredje dagen skal han oppstå igjen.
Verse 34
Men de forsto ingenting av dette; dette var skjult for dem, og de skjønte ikke hva som ble sagt.
Verse 35
Da de nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
Verse 36
Da han hørte folkemengden passere, spurte han hva det betydde.
Verse 37
De fortalte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
Verse 38
Da ropte han: Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!
Verse 39
De som gikk foran, irettesatte ham for at han skulle tie, men han ropte enda høyere: Davids sønn, miskunn deg over meg!
Verse 40
Jesus stanset og ba om at han skulle bli ført til ham. Da han kom nær, spurte Jesus ham,
Verse 41
Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Han svarte: Herre, la meg få synet igjen.
Verse 42
Jesus sa til ham: Få synet igjen! Din tro har frelst deg.
Verse 43
Straks fikk han synet tilbake og fulgte Jesus mens han priste Gud. All folket som så det, lovpriste Gud.