I de dager skjedde det at det ble utstedt et dekret fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.

Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.

Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

Også Josef dro fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by som kalles Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt.

for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet til ham, og som ventet barn.

Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.

Hun fødte sin førstefødte sønn, svøpte ham i lintøy og la ham i en krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.

I samme område var det noen hyrder som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.

Da sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem, og de ble svært redde.

Men engelen sa til dem: Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket.

I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.

Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.

Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare som lovpriste Gud og sang:

Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag.

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa hyrdene til hverandre: La oss gå til Betlehem for å se hva som har skjedd, det som Herren har gjort kjent for oss.

De skyndte seg dit og fant Maria og Josef og barnet som lå i krybben.

Da de hadde sett det, fortalte de om det som var blitt sagt dem om dette barnet.

Alle som hørte det, undret seg over det hyrdene fortalte.

Men Maria tok vare på alle disse ordene og grunnet på dem i sitt hjerte.

Hyrdene vendte tilbake og lovpriste og priste Gud for alt de hadde hørt og sett, slik det hadde blitt sagt dem.

Da åtte dager var gått, og barnet skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det navnet engelen hadde gitt ham før han var unnfanget i mors liv.

Da renselsesdagene etter Moseloven var over, brakte de ham opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren,

slik det er skrevet i Herrens lov: Hver førstefødt gutt skal være helliget Herren.

og for å bære fram et offer, slik som det er foreskrevet i Herrens lov: Et par turtelduer eller to unge duer.

I Jerusalem var det en mann som het Simeon, en rettferdig og gudfryktig mann, som ventet på Israels trøst, og den Hellige Ånd var over ham.

Det var blitt åpenbart for ham av den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede.

Han kom til tempelet, drevet av Ånden. Da Jesu foreldre kom inn med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven,

tok han det i armene sine, priste Gud og sa:

Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik du har lovet.

For mine øyne har sett din frelse,

som du har beredt for alle folkeslag,

et lys til åpenbaring for hedningene og til ære for ditt folk Israel.

Josef og barnets mor undret seg over det som ble sagt om ham.

Simeon velsignet dem og sa til Maria, barnets mor: Se, dette barnet er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt.

Ja, gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal mange hjerters tanker bli åpenbart.

Der var også en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var svært gammel og hadde levd sju år med sin mann etter sin jomfrudom.

Hun var nå en enke på åttifire år som aldri forlot tempelet, men tjente Gud natt og dag med faste og bønn.

I samme stund kom hun til og lovpriste Gud. Hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.

Da de hadde fullført alt i Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.

Barnet vokste og ble sterkt, full av visdom, og Guds nåde var over ham.

Jesu foreldre dro hvert år til Jerusalem til påskefesten.

Og da Jesus var tolv år gammel, dro de opp til høytiden, slik det var skikken.

Da de hadde vært der i flere dager og skulle vende hjem, ble barnet Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste det.

De trodde han var med reisefølget, og gikk en dagsreise, men begynte å lete etter ham blant slektninger og venner.

Da de ikke fant ham, dro de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham.

Etter tre dager fant de ham i tempelet, hvor han satt blant lærerne, både lyttende til dem og stilte dem spørsmål.

Alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og svar.

Da de så ham, ble de forbauset, og hans mor sa til ham: Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg med stor bekymring.

Han svarte: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?

Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.

Så dro han med dem ned til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alle disse ordene i sitt hjerte.

Jesus vokste både i visdom og alder, og i velvilje hos Gud og mennesker.