Nå nærmet høytiden for de usyrede brødene seg, som kalles påske.

Og overprestene og de skriftlærde søkte etter en måte å få ham drept på, for de fryktet folket.

Da kom Satan inn i Judas, kalt Iskariot, som var en av de tolv.

Han gikk bort og snakket med overprestene og tempelvaktene om hvordan han kunne forråde ham til dem.

De ble glade og ble enige om å gi ham penger.

Han lovet, og lette etter en mulighet til å forråde ham til dem, når folkemengden ikke var til stede.

Så kom dagen for de usyrede brødene, da påskelammet skulle slaktes.

Og han sendte Peter og Johannes, og sa: Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss, slik at vi kan spise.

De sa til ham: Hvor vil du at vi skal forberede det?

Han sa til dem: Se, når dere kommer inn i byen, skal en mann møte dere og bære en vannkrukke; følg ham til huset han går inn i.

Og si til husets herre: Mesteren sier til deg, hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?

Og han skal vise dere et stort møblert ovenpårom: der gjør i stand.

Og de gikk av sted og fant det slik som han hadde sagt til dem; og de gjorde i stand påskemåltidet.

Da timen var kommet, satte han seg, og de tolv apostlene med ham.

Og han sa til dem: Med lengsel har jeg ønsket å spise dette påskemåltidet med dere før jeg lider.

For jeg sier dere: Jeg skal ikke mer spise det før det blir oppfylt i Guds rike.

Og han tok kalken, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere.

For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.

Og han tok brødet, takket, delte det og ga det til dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.

Likeledes tok han kalken etter måltidet og sa: Denne kalken er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere.

Men se, hånden til han som forråder meg, er med meg på bordet.

For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket gjennom hvem han blir forrådt!

Og de begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

Det oppstod også en krangel blant dem om hvem som skulle regnes som den største.

Han sa til dem: Kongene blant folkeslagene hersker over dem; og de som har makt over dem, blir kalt velgjørere.

Men slik skal det ikke være blant dere. Den som er størst blant dere, skal være som den yngste, og den som er leder, som den som tjener.

For hvem er størst, han som sitter ved bordet, eller han som tjener? Er det ikke han som sitter ved bordet? Men jeg er blant dere som en som tjener.

Dere er de som har holdt ut med meg i mine prøvelser.

Og jeg overgir dere et rike, slik som min Far har overgitt meg,

for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.

Herren sa: Simon, Simon, se, Satan har krevd å få sikte dere som hvete.

Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke skal svikte. Og når du er omvendt, styrk dine brødre.

Peter sa til ham: Herre, med deg er jeg klar til å gå både i fengsel og i døden.

Men han sa: Jeg sier deg, Peter, hanen skal ikke gale i dag før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.

Han sa til dem: Da jeg sendte dere ut uten pung, uten skreppe og uten sandaler, manglet dere noe da? De svarte: Nei, ingenting.

Da sa han til dem: Men nå, den som har en pung, la ham ta den, og likeså en skreppe. Og den som ikke har et sverd, la ham selge kappen sin og kjøpe et.

For jeg sier dere at det som står skrevet, må oppfylles i meg: 'Og han ble regnet blant lovbrytere.' For det som gjelder meg har en ende.

Da sa de: Herre, se, her er to sverd. Han sa til dem: Det er nok.

Da gikk han ut, og dro, som han pleide, til Oljeberget. Disiplene fulgte ham også.

Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.

Og han trakk seg tilbake fra dem omtrent et steinkast, falt på kne og ba:

Far, om du vil, så la denne kalken gå meg forbi! Men ikke min vilje, bare din vilje skje.

En engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.

I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.

Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.

Mens han ennå talte, se, en folkemengde kom, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem, og nærmet seg Jesus for å kysse ham.

Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?

De som var rundt ham, så hva som skulle skje, sa til ham: Herre, skal vi slå med sverdet?

Og en av dem slo tjeneren til ypperstepresten og hogg av det høyre øret hans.

Men Jesus svarte: La det være slik. Og han rørte ved øret og helbredet ham.

Så sa Jesus til overprestene og templenes ledere og de eldste som hadde kommet til ham: Er dere kommet ut som mot en røver med sverd og stokker?

Da jeg var daglig med dere i templet, rakte dere ikke frem hender mot meg. Men dette er deres time og mørkets makt.

De grep ham og førte ham bort til yppersteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.

Da de hadde tent et bål midt i hallen og satt seg ned sammen, satte Peter seg blant dem.

En tjenestejente så ham sitte ved bålet, så grundig på ham og sa: Denne mannen var også med ham.

Men han nektet det og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.

Litt senere så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.

Omtrent en time senere stadfestet en annen med sikkerhet og sa: Sannelig, denne mannen var også med ham, for han er en galileer.

Men Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han fortsatt talte, gol hanen.

Og Herren vendte seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger.

Peter gikk ut og gråt bittert.

Mennene som holdt Jesus, hånte og slo ham.

Og de dekket ansiktet hans, slo ham og sa: Profetér, hvem var det som slo deg?

De sa mange andre spottende ord mot ham.

Så snart det ble dag, samlet folkets eldste, overprestene og de skriftlærde seg, og førte ham til deres råd og sa:

Er du Kristus, så si det til oss. Han svarte: Om jeg sier det til dere, vil dere ikke tro det.

Og om jeg spør, vil dere ikke svare eller sette meg fri.

Heretter skal Menneskesønnen sitte ved Guds makts høyre hånd.

De sa alle: Er du da Guds Sønn? Han svarte: Dere sier det selv at jeg er.

Da sa de: Hva mer vitnesbyrd trenger vi? For vi har selv hørt det fra hans egen munn.