På den første dag i uken, tidlig om morgenen, kom de til graven og hadde med seg krydderiene de hadde forberedt, og noen andre var med dem.

De fant at steinen var rullet bort fra graven.

Da de gikk inn, fant de ikke Herrens Jesu kropp.

Mens de undret seg over dette, se, to menn i skinnende klær sto ved dem.

De var redde og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter de levende blant de døde?

Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,

da han sa at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender, korsfestes og på den tredje dag stå opp igjen.

Da mintes de hans ord,

og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene.

Men ordene deres virket for dem som tomme ord, og de trodde dem ikke.

Da reiste Peter seg og løp til graven, og når han bøyde seg ned, så han linklærne ligge alene, og han dro bort, undret i seg selv over det som hadde skjedd.

Samme dag var to av dem på vei til en landsby som heter Emmaus, som ligger omtrent seksti stadier fra Jerusalem.

De snakket sammen om alt som hadde skjedd.

Mens de samtalte og diskuterte, nærmet Jesus selv seg og gikk sammen med dem.

Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kunne gjenkjenne ham.

Han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går, og hvorfor er dere triste?

En av dem, som het Kleopas, svarte: Er du den eneste som oppholder seg i Jerusalem, og som ikke kjenner til det som har skjedd disse dagene?

Han spurte dem: Hva da? De svarte: Det som har skjedd med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket.

Hvordan overprestene og våre ledere overga ham til dødsstraff og korsfestet ham.

Men vi håpet at det var han som skulle forløse Israel. Dessuten er det nå den tredje dagen siden dette skjedde.

Visse kvinner blant oss skremte oss også, for de var tidlig ved graven,

og da de ikke fant hans kropp, kom de og sa at de hadde sett en englevisjon, som sa at han lever.

Visse av dem som var med oss, dro til graven, og de fant det som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.

Da sa han til dem: Hvor uforstandige dere er, og hvordan dere er trege til å tro alt det profetene har talt!

Måtte ikke Kristus lide disse tingene og så gå inn i sin herlighet?

Og han begynte med Moses og alle profetene, og forklarte for dem det som er skrevet om ham i alle Skriftene.

Da de nærmet seg landsbyen de var på vei til, lot han som om han ville gå videre.

Men de holdt ham igjen og sa: Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen er snart over. Og han gikk inn for å bli hos dem.

Det skjedde, mens han satt til bords med dem, at han tok brødet, velsignet og brøt det og ga dem.

Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen, men han forsvant fra deres syn.

De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?

De reiste seg øyeblikkelig og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de fant de elleve samlet sammen med dem som var med dem.

De sa: Herren er virkelig oppstått, og han har vist seg for Simon.

De fortalte om hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde gjenkjent ham ved brødbrytelsen.

Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

De ble forskrekket og fylt med frykt, og trodde de så en ånd.

Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger slike tanker opp i hjertene deres?

Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv. Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.

Og når han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.

Mens de ennå ikke trodde av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?

De ga ham et stykke stekt fisk og en bit av en honningkake.

Han tok det og spiste foran dem.

Han sa til dem: Dette er de ordene jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere: Alt som er skrevet om meg i Moseloven, profetene og salmene, må oppfylles.

Da åpnet han deres sinn, så de kunne forstå Skriftene.

Han sa til dem: Slik står det skrevet, at Kristus måtte lide og stå opp fra de døde på den tredje dag,

og at omvendelse og syndsforlatelse skulle forkynnes i hans navn for alle folkeslag, med utgangspunkt i Jerusalem.

Dere er vitner om dette.

Og se, jeg sender min Fars løfte over dere. Men dere skal bli i byen Jerusalem til dere blir ikledd kraft fra det høye.

Han førte dem ut mot Betania, løftet hendene sine og velsignet dem.

Mens han velsignet dem, ble han tatt fra dem og løftet opp til himmelen.

De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

Og de var stadig i templet, hvor de lovpriste og priste Gud. Amen.