I det femtende året av Tiberius Caesars regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, Herodes var landsfyrste over Galilea, hans bror Filip var landsfyrste over Iturea og Trakonitis-regionen, og Lysanias var landsfyrste over Abilene,

mens Annas og Kaifas var yppersteprester, kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, i ørkenen.

Og han dro rundt i hele regionen langs Jordan og forkynte en omvendelsesdåp til syndenes forlatelse.

Som det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord: «En røst roper i ørkenen: Gjør Herrens vei klar, gjør hans stier rette.»

«Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver haug skal jevnes ut. Det krokete skal bli rett, og de røffe stiene skal bli glatte.

Og alle mennesker skal se Guds frelse.»

Han sa til mengden som kom ut for å bli døpt av ham: «Ormeyngel! Hvem har advart dere mot den kommende vreden?

Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig, og begynn ikke å si i dere selv: Vi har Abraham som far. For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.

Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»

Og folkene spurte ham: «Hva skal vi da gjøre?»

Han svarte dem: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.»

Også tollere kom for å bli døpt, og de spurte ham: «Mester, hva skal vi gjøre?»

Han sa til dem: «Ta ikke mer toll enn det som er fastsatt.»

Soldatene spurte ham også: «Og hva skal vi gjøre?» Han sa til dem: «Utøv ikke vold mot noen og anklag ingen falskt. Vær tilfreds med deres lønn.»

Mens folket ventet og alle spekulerte i sitt hjerte om Johannes kanskje var Kristus,

svarte Johannes dem alle og sa: «Jeg døper dere med vann, men det kommer en mektigere enn meg, han som jeg ikke er verdig å løse sandalremmen på. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.

Han har kasteskovlen i sin hånd for å rense treskeplassen grundig. Han skal samle hveten i låven, men agnene skal han brenne med en ild som ikke kan slukkes.»

Med mange andre formaningstaler forkynte han evangeliet for folket.

Men Herodes landsfyrsten, som ble kritisert av ham for Herodias, hans brors Filips hustru, og for alle de onde gjerningene Herodes hadde gjort,

la til også dette ved å sette Johannes i fengsel.

Da alt folket ble døpt, skjedde det at også Jesus ble døpt. Mens han ba, ble himmelen åpnet,

og Den Hellige Ånd steg ned over ham i legemlig skikkelse som en due. En røst kom fra himmelen: «Du er min elskede Sønn; i deg har jeg behag.»

Jesus selv var omkring tretti år gammel da han begynte sin gjerning. Han ble regnet som sønn av Josef, sønn av Eli,

som var sønn av Matthat, sønn av Levi, sønn av Melki, sønn av Janna, sønn av Josef,

sønn av Mattatias, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Nagge,

sønn av Maath, sønn av Mattatias, sønn av Simei, sønn av Josef, sønn av Juda,

sønn av Johanna, sønn av Resa, sønn av Serubabel, sønn av Sealtiel, sønn av Neri,

sønn av Melki, sønn av Addi, sønn av Kosam, sønn av Elmodam, sønn av Er,

sønn av Josva, sønn av Eliezer, sønn av Jorim, sønn av Matthat, sønn av Levi,

sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonan, sønn av Eliakim,

sønn av Melea, sønn av Menna, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David,

sønn av Isai, sønn av Obed, sønn av Boas, sønn av Salma, sønn av Nahson,

sønn av Aminadab, sønn av Aram, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda,

sønn av Jakob, sønn av Isak, sønn av Abraham, sønn av Terah, sønn av Nahor,

sønn av Serug, sønn av Re'u, sønn av Peleg, sønn av Eber, sønn av Salah,

sønn av Kenan, sønn av Arpaksjad, sønn av Sem, sønn av Noa, sønn av Lamek,

sønn av Metusalah, sønn av Enok, sønn av Jared, sønn av Mahalalel, sønn av Kenan,

sønn av Enos, sønn av Set, sønn av Adam, Guds sønn.